Bruk superisolerte dører og vinduer

Effekten av gode dører og vindu vil være størst for boliger i kalde områder.

Hensikt

Vindu og dører er en av hovedkildene til byggets varmetap. De kan utgjøre ca. 40 % av varmetapet for en vanlig bolig fra 80-tallet. Ved å bygge i henhold til dagens tekniske standard vil varmetapet være ca. 5 ganger per kvadratmeter vindu i forhold til ytterveggene.

En forbedring av isolasjonsevnen til dører og vindu vil redusere varmetapet betydelig, og redusere energiforbruket til oppvarming. Boligen vil også oppleves mindre trekkfull.

Hvorfor nå?

Ved installasjon av superisolerte vindu og dører vil kunden oppnå bedre innemiljø, økt komfort og lavere energikostnader. Slike gode vinduer og dører har ikke kaldras og trekk, slik at hele arealet i bygget kan utnyttes fullt ut. Sofa og spisebord kan dermed stå helt inntil vinduet, noe som gir god plassutnyttelse.

Viktig å si til kunden

Det er i dag kun 3-lags vindu som gir en U-verdi på 0,8 eller bedre (jo lavere tall, desto bedre). Ved innkjøp er det viktig å huske på at det er hele vinduet inklusiv karmen som skal ha lav U-verdi. Noen leverandører oppgir kun U-verdi på vindusglasset, noe som gjør at hele vinduskonstruksjonen vil ha dårligere U-verdi enn oppgitt, fordi skjøter, innramminger og liknende øker varmetapet.

Takvindu som ikke står vertikalt har en dårligere U-verdi. I slike tilfeller er det fornuftig å velge vindu som har U-verdi på 0,8 eller bedre når de står vertikalt.

U-verdi for vindu og dører er oppgitt ved en standard temperatur. Fordelen med et 3-lags vindu framfor ett 2-lags vindu, er at U-verdien er betydelig bedre i kaldt klima. Av denne grunn er disse ekstra gunstige i norsk klima.

Store vindu har bedre U-verdi enn små vindu. Sprosser som deler opp vinduet i mindre deler anbefales ikke. Dersom kunden ønsker sprosser, finnes det løsninger med utvendige sprosser som enkelt kan demonteres for å vaske vinduet. Det finnes også vindu som leveres med sprosser i mellom glassene.

Skyvedører har dårligere isolasjonsevne og tetthet enn andre dører. Skyvedører bør derfor unngås om det er mulig. Dører uten innfelt glass har bedre isolasjonsevne enn dører med glassfelt.

 


Viktig informasjon til håndverker

Et 3-lags vindu er tyngre og kraftigere enn et 2-lags vindu. Det er derfor ekstra viktig at vinduet monteres i henhold til leverandørens anvisning og Byggforskseriens anbefalinger.

Ved montering av nye vindu er det viktig å tenke på kuldebroer. Vindu som monteres langt ut i veggen, har ett større varmetap gjennom kuldebro enn vindu som er montert midt i veggen.

En bygning må ha tilstrekkelig utskifting av luften for å få et godt inneklima. Eldre vinduer og bygg har ofte ikke mekanisk ventilasjon, men får luft gjennom spalteventiler i vindusramme, friskluftventiler i yttervegg og luftekanaler over tak fra bad.

Nye vindu blir levert uten luftespalte som standard. Dersom du monterer slike vindu, må du sørge for at bygget får tilstrekkelig luftmengde gjennom andre ventiler eller gjennom å installere et mekanisk balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner.

Ved utskifting av vindu og dører er det naturlig å ta stilling til hvilke åpnings- og luftemuligheter kunden ønsker og behøver. Vindu finnes både med og uten spalteventil, og det finnes mange varianter av åpnings- og luftestillinger.

Ved utskifting av balkongdører vil det ofte være gunstig å velge en dør som kan stå i lufteposisjon, gjerne med «lås» gjennom dørvrideren slik at lufteposisjonen kan justeres fra nesten lukket til helt åpen. Løsning for luftestilling for vindu vil variere avhenge av faktorer som nedbørsbelastning, vindforhold, støy, luftforurensning og sikkerhet.

Det finnes også løsninger på markedet som tilbyr automatisk åpning og lukking av hele vinduet eller et lite luftevindu som en del av vinduet. En slik løsning vil kunne programmeres til å lufte etter behov ut fra innetemperatur eller innendørs CO-nivå. Løsningen kan ta hensyn til utendørs parametre som solinnstråling, vindstyrke og utendørstemperatur.