– Dette er PAL-prosjektet, Passivhus Aktiv Opplæring (PAL). Et fantastisk opplæringsprosjekt, sier faglærer Vidar Støvne som selv har lang erfaring som tømrer.
Vi møter ham og elevene i Vg2 Byggteknikk på byggeplassen, et boligområde ovenfor den verdenskjente Røros kirke. Der er to leiligheter ferdig bygget av elever som har gått ut av skolen. Årets elever er i full gang med to nye leiligheter på samme tomt.
Noen skrur fast plater, andre fester lister og noen sager.
– Vi lærer veldig mye forskjellig: Isolering, paneling, oppsetting av gipsplater og listing rundt vinduer. Vi er nesten ferdig med den ene leiligheten, sier elevene Thomas Fagerbekk og Lasse Vie Mardal.
De synes det er kjekt å være med og bygge et passivhus, slik at minst mulig varme siver ut av bygget, som de sier. Det er energisparende og miljøvennlig.
Les også: 400 byggfagelever med passivhuserfaring
Nøyaktig med tetting
Elevene må være ekstra nøyaktige når de bygger passivhus, slik at husene blir tettest mulig. Det gjelder for eksempel taping ved overgangene mellom gulvet og veggen, mellom veggen og taket, og alle skjøter. Det gjelder også klemlektene og spikringa, forklarer Vidar Støvne.
De to leilighetene, som elevene i Vg2 Byggteknikk holder på med dette skoleåret, skal bli ferdig til sommeren 2017. Mye arbeid innendørs gjenstår. Her er også mye å lære.
Med nye krav til bygging av hus i Norge, kreves det ny kompetanse.
– Bygging av hus med lavt energiforbruk er framtidas byggemåte. Når elevene er med og bygger passivhus, får de en unik kompetanse med seg fra videregående skole ut i arbeidslivet, understreker faglærer Støvne.
Prosjektet med passivhus aktiv læring ble startet av Sør-Trøndelag fylkeskommune, som driver de videregående skolene. Andre skoler i fylket er også med på dette.
– PAL-prosjektet har først og fremst som mål å utvikle en læringsplattform for bedre opplæring av elever i Bygg- og anleggsteknikk.
Stor suksess
PAL-prosjektet har vært en stor suksess på Røros videregående skole.
– Frafallet fra skolen er nesten null, så å si ingen slutter før de er ferdig med Vg 2 Byggteknikk. Alle elevene som ønsker læreplass, får det. Enten i Røros-traktene eller i Trondheim-området. Noen elever som tar svennebrev, går direkte videre for å utdanne seg til fagskoleingeniør.
PAL prosjektet er populært. Bygg- og anleggsfag på Røros videregående skole får flere søkere enn i tidligere år, fordi de vil være med på det prosjektet.
Samarbeider med næringslivet
Samarbeidet med næringslivet er svært viktig i passivhusbyggingen. Entreprenørbedriften Kjellmark AS på Røros er sentral i prosjektet.
– Et fenomenalt samarbeid! Vi kan låne redskap og utstyr av entreprenøren. Det er svært viktig, fordi vi som skole ikke har nok penger til å kjøpe inn redskap og utstyr for å være oppdatert til enhver tid.
– Kjellmark har ingeniører som følger prosjektet vårt. Vi får mange gode råd fra dem med blant annet om materialvalg. Vi er med på HMS-kurs og vi lærer dokumentasjon. I et tett samarbeid med en moderne tømrerbedrift, blir vi oppdatert på hvilke krav næringslivet stiller til tømrerne når de skal ut i arbeidslivet, sier Støvne.
Leilighetene bygges med ferdig elementer som produseres på entreprenørens fabrikk i Ålen, nord for Røros. De fleste veggelementene er sju meter lange og 2,6 meter høye.
Det forskes på disse passivhusene. Elevene får et godt innblikk i forskningsmiljøet til SINTEF. De har vært på besøk der, og folk fra SINTEF har vært på byggeplassen. Det forskes på materialene som brukes i bindingsverket, for eksempel stendere som er isolerte, slik at veggen ikke behøver å bygges så tykk for å oppfylle passivhuskravene.
Elevene med fra starten
Prosjektet med passivhus startet i 2012, og elever i Vg2 Byggteknikk har vært med på alt. Først ble det hogd vekk trær på tomta. Så var det graving. Deretter støping av plate og bygging av grunnmur. Husene settes opp med veggelementer. K-bjelker er bærende konstruksjon i taket. Det blir mekanisk avtrekk som er tilpasset bygget.
Lærerikt er det også for læreren.
– Som lærer krever dette prosjektet ekstra planlegging og det tar tid. Men det gir egenutvikling og jeg får ny kompetanse som lærer. Skolen og jeg får god kontakt med næringslivet og næringslivet får innblikk i hva vi holder på med på skolen. Flere bedrifter har vært på besøk hos oss mens vi bygger passivhusene, sier Støvne.
Faglærer Støvne har vært på mange kurs og besøkt andre skoler og SINTEF i forbindelse med prosjektet.
Røros kommune er byggherre og har allerede leid ut de to første leilighetene. Sommeren 2018 skal alle fem leilighetene være ferdige.
– Vi håper på forlengelse av prosjektet og videre samarbeid med kommunen. På Røros er det mange gamle hus som kan bli restaurert med passivhusstandard. Det håper vi å få bli med på, sier faglærer Vidar Støvne.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 2-17 som kan bestilles her.