I mars går fristen for å velge studieretning ut for landets 16-åringer, og i fjor var det kritisk få som valgte bygg- og anleggsteknikk.
Sliter med rekrutteringen igjen
Byggenæringens Landsforening (BNL) gjennomfører årlig en spørreundersøkelse blant bransjeforeningenes medlemsbedrifter. Spørsmål stilles om ulike forhold ved bedriftene som blant annet kompetansebehov.
– I årets undersøkelse svarer altså 36 prosent at de sliter med å få tak i fagarbeidere. Aldri før har det vært så høy byggeaktivitet i Norge og jeg tror rett og slett at mange ikke er klar over mulighetene de har, sier Kari Wilsgård, som jobber som politisk rådgiver innenfor kompetanse og rekruttering i BNL, til NRK Østlandssendingen i dag torsdag 2. februar.
Næringen trenger kvalifisert arbeidskraft innen mange forskjellige områder. Ifølge Fafos framskrivninger vil næringen vokse med mellom 2,5 og 4 prosent pr. år frem til 2020. Gitt en slik utvikling vil det bli behov for ca. 260 000 mennesker i utførende del av byggenæringen i 2020.
Mange utviklingsmuligheter
– Det er en myte at man utdanner seg til et fag- eller svennebrev og blir det resten av livet. Det finnes mange utviklingsmuligheter. Ungdom må vite at yrkesfag har endret seg de siste 20 årene. Ved å velge bygg og anlegg, kan man etter fagbrevet jobbe videre som utøvende fagarbeider/ håndverker eller videreutdanne seg til blant annet ingeniør, fagskoleingeniør eller starte sin egen bedrift som mester, sier Wilsgård.
Velger man byggfag får man arbeidserfaring underveis i utdanning, og man kvalifiserer man seg for et yrke med stor etterspørsel.
– Aldri har det vært større satsing på samferdsel og boligbyggingen er fortsatt høy. Grip dem, avslutter Wilsgård.
Les mer på NRK Østlandssendingens nettsider hvor også Skanskas lærling Hary-Prashath Pageerathan forteller om hvorfor han valgte byggenæringen og Skanskas avdelingsleder for egenproduksjon i Skanska, Christian Andre Johansen om kompetansebehovet.
Hør radiointervjuet her