I en kommentar til artikkelen «Nyere trefasader råtner» hevdet jeg: «Arkitekter må samarbeide med tømrermestere og entreprenører, og må da få faglig baserte tilbakemeldinger dersom materialvalg og løsninger åpenbart er svake og lite egnet i det aktuelle klima, beliggenhet etc..
Dersom de utførende ikke kan, eller unnlater å gi slike tilbakemeldinger, er man etter mitt syn i stor grad ansvarlig for eventuelle byggfadeser.»
Manglende respons
I et oppfølgende innlegg «Synlige byggmestere – er det mulig?» utfordret jeg bygg- og tømrermestere til å si sin mening om den avsluttende påstanden i avsnittet over. Jeg håpet på minst tjue innlegg, det kom fire (ære være dere). Saken er viktig og jeg syns den magre responsen er beklemmende lav for en håndverksstand som ønsker å bli oppfattet som oppegående. Jeg er redd det minner litt om «stikke hodet i sanden».
Byggmestere har også aktsomhetsansvar
Det er nemlig slik at problemkomplekset blir dekket av byggesaksforskriften SAK10, § 12-4, g Ansvarlig utførendes ansvar: «I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for… å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. »
Veiledningen begrenser og utdyper ansvaret, men uansett sitter vi som ansvarlig utførende igjen med et juridisk «aktsomhetsansvar» som går ut over det å produsere «i samsvar med produksjonsunderlaget» (SAK10, § 12-4, a), for eksempel ved valg av løsninger og materialvalg i fasader som på Jåttå videregående skole.
At vi som ansvarlige byggmestere skal ha utstrakt kunnskap og kompetanse om det vi driver med, og at denne kunnskapen skal utveksles med arkitekter, byggherrer og andre, bør være selvsagt. Nå er det slik at vi formelt og juridisk også er forpliktet til nettopp dette. Hvor feil det kan gå, blir ypperlig beskrevet i innlegget «Arkitektfirma dømt etter milliardsprekk» på dette nettstedet.
Vi skal være oppmerksom på at krav til aktsomhet innebærer krav til kompetanse, og at dette også gjelder de utførende i byggesaken. En byggmester kan f.eks. ikke unnskylde fravær av aktsomhet med fravær av kompetanse.
Erfaring og kunnskap i tiltaksklasse 3
Disse spørsmålene er også viktig i arbeidet for å få byggmestere godkjent som utførende i tiltaksklasse 3 i den sentrale godkjenningsordningen. Det blir imidlertid for lettvint bare å gjøre dette til et spørsmål om å anerkjenne praksis som kvalifikasjonsgrunnlag, slik daglig leder for Mesterbrev gjør i et innlegg her på byggmesteren.as.
Det burde være innlysende at «bestått mesterbrev» innebærer at mesterne faktisk har en langt høyere faglig formalkompetanse enn det håpløst lave kunnskapsnivået på dagens nyslåtte tømrersvenner. Nåværende mesterutdanning er uforståelig nok kjemisk renset for reelt faglig innhold utover svennenivå.
Anders Frøstrup,
Tømrermester
2 kommentarer til “Aktsomme byggmestere med kompetanse”
Jeg er helt enig med Anders.
Det er et par setninger som ofte ser ut til å bli glemt;
Vi skal levere fagmessig og godt håndtverk. Og vi skal rettlede kunden mot et best mulig resultat.
Selv frasier jeg meg oppdrag, om kunden ikke vil ta i mot råd og rettledning. Jeg vil ikke bygge noe, når jeg vet kunden vil være misfornøyd året etter. Det er alt for lett for kunden i ettertidvog hevde at » jammen jeg visste jo ikke bedre» når han i utgangspunktet var arrogant og ignorerte råd, fordi han mente han da visste bedre.
Å legge det inn som et varsel/ansvarsfraskrivelse i kontrakten har jeg også forsøkt. Det er det samme som ikke og få kontrakten signert. Kunden vil jo ikke ha en snekker som ikke «spiller på lag».
Det og sitte på et prosjektmøte med en utbygger,arkitekt og x antall andre, med bare TK 1 eller 2 veier ingenting i det rommet. Ikke en gang 30 års praksis hjelper, når det sitter en med høyere utdannelse.
Flere ganger jeg har opplevd at mine meninger blir tilsidesatt av ingeniører, arkitekter, byggherrer og prosjektledere bare basert på deres skolepapirer.
Derfor har jeg sluttet og ta på meg de store jobbene. Orker ikke sitte i møte hele dagen, og diskutere høylydt med voksne folk, når jeg har det så mye lettere opp langs husveggen med ungdommen.
Godt skrevet Anders (y)
Kom på kaffe om du er i Bærum :)
Byggmester Anders Frøstrup viser i sin artikkel til SAK 10, her § 12-4 og bokstav g.
Dette punkt er relatert til aktsomhetskrav ved en utførelse knyttet til løsning eller løsninger der en Byggmester eller utførende enkelt sagt, måtte forstå at arkitektens eller en annen rådgiver ved sin prosjekterte løsning, ikke holder det tekniske krav og / eller de materielle krav knyttet til konstruksjon, eller steds- området sett i sitt valg, er feil.
Dette viser at de færrest Byggmestre eller utførende aktører er klar over den realitet som foreligger at enhver med hjemmel i en avsagt EU dom i 2014, kan anlegge sak mot ett hvert ledd i en byggesak der det oppdages feil ved tekniske krav eller materielle krav. Vil opplyse om at som forhold, gjelder dette utover 5 år og relateres til sin karakter og til det tidspunkt forholdet blir oppdaget, og dets responstid.
Enkelt sagt, Byggmestere eller en utførende aktør kan utover sin garantitid på 5 år likevel få rettet krav ett krav på utbedring av en fasade der det fremkommer, eksempelvis fuktskader som kan relateres til feil prosjektert løsning og / eller til valgt produkt.
Ansvaret tuftes til; En utførende med sin detalj kompetanse, burde forstå at løsningen var i strid mot god håndverksmessig utførelse og derpå betraktes som mangelfull grunnet sin viten, og slik sitter igjen med saksomkostninger og utbedringskostnader.
Som Anders Frøstrup tar til ordet for; En byggmester kan f.eks. ikke unnskylde fravær av aktsomhet med fravær av kompetanse.