Asbest tas fremdeles ikke på alvor

Tom Eriksen er tømrer og ekspert på å kartlegge og håndtere asbest, og sier til Byggmesteren at mange asbestkontroller idag ikke holder mål.

Les også: Pass på asbest! og Asbest kan gi uhelbredelig kreft på to uker

Sjekket og frifunnet i 1999

Bakgrunnen for intervjuet er Eriksens arbeid med strakstiltakene på ungdomsskolen Garnes i Bergen. Bygget ble sjekket for asbest i 1999, og da ble det ikke påvist asbest i bygget.

Eriksen mener at denne saken er et godt eksempel. De fleste asbestundersøkelser er visuelle – uten prøvetaking – og som på skolen i Bergen kan asbestholdige materialer være bemalte eller bak vegger og lignende.

Dermed frikjennes bygget for asbest og brukes som før.

Virkelig farlig blir det blant annet for håndverkere som griper inn i bygget under rehabiliteringer. De får ofte vite at bygget ikke inneholder asbest.

Hvis de i det hele tatt spør.

Må tas prøver som analyseres

– Jeg mener ganske enkelt det at de som kartlegger i dag, og det har jeg egentlig uttalt i tykt og tynt, ikke alle har den kompetansen som skal til for å kunne vurdere om produktet er asbest eller ikke, sier Eriksen til Byggmesteren.

– Veldig mange i dag foretar såkalte visuelle inspeksjoner. Jeg har vært i bransjen i 30 år og fremdeles kan ikke jeg se på et produkt om det inneholder asbest. Jeg må ta prøver på det, sier Eriksen.

– Jeg må sende det til laboratoriet. Jeg må få en analyse på det.

 

Får ikke risikovurderingen

Eriksen mener at mange som ferdes eller arbeider i risikobygg ikke informeres tilstrekkelig av byggherren.

– Det som irriterer meg mest er at under en kartlegging, har man ingen risikovurdering som følgekonsekvens. Det vil si at man kartlegger, i dette tilfelle et skolebygg, og så går man ut og sier at det er greit, nå har man funnet asbest. Men det gjøres for lite i forhold til brukerne, sier Eriksen.

– De har kartlegging, men ingen rutiner på informasjon til brukere som vaktmestere. De har ikke kjennskap til hvor asbesten er. Tømrere eller rørleggere har heller ingen idé om hvor asbesten kanskje er.

Han er vant til at arbeidet hans oppfattes som utimelig og unødvendig av alle parter i rehabliteringsprosjekter.

– De aller fleste jobbene jeg blir involvert i, si 70 – 80 prosent, er opprydningsjobber. Da står man jo igjen med en del håndverkere etterpå som er oppriktig bekymret for hva de egentlig har gjort, forteller Eriksen.

– De er bekymret og blir også forbannet på byggherren, fordi han ikke har informert de tilstrekkelig. Byggherren blir forbannet på han som kartla, for han har ikke gjort jobben sin skikkelig. Så da har du det gående.

– Jeg er vel den som får mest kjeft. Mange av kundene mine, som Bergen kommune, ser jo at nesten hver gang jeg involveres så blir det trøbbel i saken, sier Eriksen som er uenig i at hans fagekspertise er problemet.

Alle parter må skjerpe seg

– Jeg ønsker å bidra med den kunnskapen jeg har og fortelle folk at det vi gjør i dag – her i Norge – er bortkastet i mange sammenhenger, sier Eriksen.

Han mener at risikoen for eksponering ikke er blitt mindre med årene. Tvert imot.

– At vi har en eksponeringsrisiko i dag, er det ingen tvil om. Risikoen er også større i dag enn på 80-tallet, da regler for dette ble innført, for i dag rehabiliterer vi på de byggene som ble bygget i asbestens gullalder, sier Eriksen og avslutter med et hjertesukk til utførende håndverkere i dag:

– Jeg synes asbest er skummelt, men det skumleste er at dette ikke tas på alvor. I forfjor inviterte mitt selskap 154 elektrikere og rørleggere i Bergen til gratis seminar om asbest. To møtte opp.

– Selvfølgelig har byggherrene et hovedansvar, men det er ikke tvil om at også håndverkerne må skjerpe seg, sier Tom Eriksen.