Praksis minst like viktig som teori

– Ny godkjenning for ansvarsrett får store konsekvenser og utfordrer tømrerfaget, konstaterer tømrermester Anders Frøstrup. I denne kommentaren tar han til orde for at praksis får like stor betydning som teoretisk utdanning slik det var da kvalifikasjonskrav ble innført for snart 20 år siden. Han vil også fornye mesterutdanningen.

I det siste har mange bygghåndverkere blitt forbitret og forbanna over de nye reglene for ansvarsrett fra 1.1.2016. Det har vært flere innlegg i Byggmesteren om saken. De nye reglene fører blant annet til at tidligere godkjenningsområder i den sentral godkjenningen ofte ikke blir videreført, at mesterbedrifter ikke kan fortsette med nåværende bemanning, men må ansette eller engasjere ingeniører og at man ikke lenger kan utføre de samme arbeidsoppgavene som tidligere.

Reglene og tankegangen som ligger bak, vil ha stor negativ betydning både for tømrerfaget og alle mesterbedriftene i byggebransjen. Jeg vil her se litt på noen tema knyttet til kvalifikasjonskrav i byggereglene og hvilke tiltak som nå må settes i verk av Byggmesterforbundet m.fl. og BNL før skadene blir uopprettelige – det er snart landsmøter.

Les også: Trøndere vurderer godkjenningsboikott

 

Kvalifikasjonskrav siden 1997

De siste 20 årene har det vært stilt krav om kvalifikasjoner til foretak som skal utføre søknadspliktig byggearbeid. Kvalifikasjonskravene har vært knyttet til utdanning (formalkompetanse) og praksis (realkompetanse).

Kvalifikasjonskravene fra 1.1.2016 er eksakt de samme som de har vært de siste 20 årene. Det gjelder både utdanningsnivåene (a. svenn, b. mester, c. høgskole, d. universitet) og lengden på relevant praksis. Det er ett unntak: Krav til utdanning for SØK. 2 ble i 1999 endret fra høgskole til mesterbrev i godkjenningsforskriften (GOF). Bakgrunnen for kvalifikasjonskravene er nå som tidligere blant annet EU-krav om fri konkurranse og lik godkjenning av yrkeskvalifikasjoner over landegrensene.

Les også: Skarpe spørsmål om lokal godkjenning

 

annonse

 

Viktige endringer

Det er likevel noen viktige endringer som følger av de nye reglene:

Kvalifikasjonskravene er flyttet fra veiledninga til forskriften. Når det ikke lenger finnes unntaksbestemmelser om skjønn blir kravene derfor helt absolutte og ikke veiledende som tidligere praksis de siste 20 årene

Det er i dag den «faglige ledelsen» ved gjennomføring av det enkelte tiltaket som skal være kvalifisert. Tidligere har det vært stilt krav til «foretakets ledelse» og i de siste årene til «foretakets samlede faglige kvalifikasjoner»

Veiledningen sier at denne «faglige ledelsen» av tiltaket normalt må være ansatt i foretaket (!), så her stilles det ikke absolutte krav til foretaket. For enkeltpersonforetak gjelder ikke dette, her må innehaver være foretakets «faglige leder»

Tidligere praksis ved behandling av søknader om lokal og sentral godkjenning, innebar at man lokalt og sentralt anerkjente lang og kvalifiserende praksis og prikkfri gjennomføring av byggesaker som en del av grunnlaget for tildeling av ansvarsrett i godkjenningsområder/tiltaksklasse. Utførelseskompetanse ble i saksbehandlingen vektlagt som tilsvarende formalkompetanse eller som kompensasjon for manglende formell utdanning.

Slik har det vært helt siden kvalifikasjonskravene ble innført i 1997. Da ble det lagt stor vekt på at i saksbehandlingen skulle utviste skjønn ved at «særlig kvalifiserende praksis» kunne redusere kravet til praksistid og at lang praksistid kunne redusere krav til formell utdanning. Hovedsaken var at det måtte sannsynliggjøres at lang og relevant erfaring eller særlig kvalifiserende praksis, virkelig har gitt kunnskap på samme nivå som en formell utdanning (GOF 1997 – Godkjenningskatalogen).

 

Les også: Grunn til å være skuffet over godkjenningen

 

Kvalifikasjoner og seriøsitet

Det var tidligere en uttalt målsetting fra myndighetene at foretak og mestere skulle øke sine kvalifikasjoner i framtidige byggesaker gjennom praksis. Det er mange av oss som i årevis har jobbet slik og blitt mer formelt kvalifisert for ansvarsrett. Fordi det tidligere var fokus på bedriftens samlede faglige kvalifikasjoner (ikke bare ledelsen), arbeidet også mange håndverksbedrifter seriøst med å kvalifisere sine ansatte gjennom kurs, etterutdanning og spesialiserende praksis.

De nevnte forholdene er det nå slutt på. Nå er det bare formelt utdanningsnivå og minstekrav til relevant praksis etter utdanning som gjelder. Anerkjennelsen av kvalifiserende praksis og etterutdanning m.m. faller bort. For oss håndverkere oppfattes dette selvsagt som svært uklokt og reelt sett helt feilaktig. At man fra myndighetshold så direkte nedvurderer kvalifikasjoner utviklet gjennom utførelse, blir oppfattet av de fleste bygghåndverkere som et direkte «slag i ansiktet». At det finnes en svak unntaksbestemmelse for tiltaksklasse 1 (SAK § 11–4 pkt. 6b) endrer ikke på dette.

At myndighetene etter 1.1.2016 ikke retter kravene til foretakets ledelse eller foretakets samlede kvalifikasjoner, men bare har fokus på den faglige ledelsen av byggeplassen, er et svært dårlig signal når «alle» liksom er enige om at økte kvalifikasjoner og større seriøsitet er påkrevet i norsk byggebransje. Reglene peker i en helt annet retning!

 

Les også: Grunn til bekymring for fjernet lokal godkjenning?

 

Formell aksept av utførelseskompetanse

Som sagt i innledningen: Noe må gjøres raskt, tydelig og kraftfullt av Byggmesterforbundet m.fl. og av BNL. Denne kampen gjelder på mange måter selve grunnlaget for at vi i Norge fortsatt skal ha små og mellomstore mesterbedrifter i byggebransjen som i hovedsak har norske faste fagutdannede ansatte håndverkere. Setter vi ikke føttene ned nå går det fort svært galt.

Den første foten er å få på plass en aksept av at praksis og utførelseskompetanse i bygghåndverk har like stor betydning (på mange måter langt større) enn formell utdanning. Forbundene og BNL må insisterende kreve at det utvikles en forståelse og en håndterbar praksis der utførelseskompetanse og lang relevant erfaring blir ansett som kvalifiserende. Det klarte man for 20 år siden – det må også være mulig i dag (med eller uten EU).

 

En ny mesterutdanning

Den andre foten er å få på plass en ny mesterutdanning for tømrerfaget (og andre byggfag). Utdanninga må ha et langt høyere tømrerfaglig innhold. I dag er den i praksis er renset for slikt. Utdanningen må gi 180 studiepoeng – tilsvarende ingeniørhøgskole – for å styrke tømrermesterens formalkompetanse. Det er fullt mulig uten å «akademisere» mesterutdanninga. Grunnlag for en slik utdanning ble for en del år siden gitt av Byggmesterforbundets utdanningsutvalg, men innstillingen ble dessverre ikke bifalt av forbundets styre. Her må det tenkes nytt, helst på det kommende landsmøtet!

Kommentarer (1)

Praksis minst like viktig som teori

  1. Morten

    Hei
    Min historie om sentral godkjenning som mange andre har mistet godkjenninger vi tidligere har hatt: arkitektur,brannsikkerhet,byggeteknikk,tømmerarbeidet,antikvarisk rehabilitering,mur og betong klasse 1,
    Pr i dag ble jeg godkjent for bare utførende tømrer he,he
    Teorien var grei skuring for byggmesterne, men de mente praksis var for dårlig(: la med mange referanseprosjekter og henviste til ansvarklasse som vi var ansvarlig for først fikk jeg brev om manglende skatt og avgifter da trodde jeg alt var i boks med søknaden så fikset jeg avgiften og fikk et vedtak etter dette på at firma var kun godkjent for utførelsen,ringte kellen på registre men det var jaggu vanskelig å få tak i han,til slutt gikk det så han sa at jeg måtte skrive mer omfattende hva firma hadde utført i ansvarklassen så derfor hadde jeg fått avslag, men han hadde godkjent utførelsen det var egentlig rart da jeg ikke hadde sagt noe om at det var i lodd eller vater
    Han sa åsså at jeg kan sende inn endringer i etterkant med ny info
    Alt i alt er ikke referanse prosjektene gode nok.alså er ikke ferdigattester,byggesøknader fra kommunen gode nok dokumentasjon for oss byggmestere lenger:(
    Han sa at ved konstruksjonsikrehet så måtte han ha beregninger vi har gjort bla bla så hvorfor skal det være så vansklig
    skal jeg sende inn tegninger på tilbygg for å få prosjektering for arkitektur?
    Skal jeg sende ham om jeg har brukt leca eller betong?
    Skal vi sende bilder på hvordan ventilasjon anlegget har blitt utført
    utførelse av riving og sanering he,he skal vi ha bilder av det vi har rive ned
    for å få søker ansvaret må jeg kanskje sende en byggesøknad herregud dette blir hånlig mot hele Mester ordninga
    Skammelig at vi Mestere skal la oss herse med av byråkratene har vært mester i 20 år å 10 år før det.
    Dette systemet skulle det vært en automatikk i syns jeg da da vi er Mestere og har masse kompetanse samme gjelder ingeniøren mange har mistet eller ikke fått godkjent praksisen fordi det er for gamle prosjekter så klue er alså hvis du driver kun med nye bygg over en hvis tid så kan du ikke ta på deg evt antikvarisk rehabilitering hvordan skal vi som Byggmestere forholde oss til sånn svada ?

    Håper det skjer noe nytt i november da høringa skal i gang

    Vurderer å trekke oss ut men det står ikke noe om det på hjemmesiden til sentral godkjenning eller en link som kunne gjort det enkelt for firmaer som ikke vil være registrert der lenger jeg går tilbake til den gamle måten.

Kommenter

Del denne artikkelen