For 150 år siden pågikk det i hovedstaden en debatt om tomtevalg og arkitektoniske løsninger for sentrale hovedstadsbygninger for Stortinget, departementene, Høyesterett med flere.
Omstridt arkitektkonkurranse
Da som nå ble det avholdt arkitektkonkurranse, og da som nå innebar det at det forslaget som vant ikke nødvendigvis var det forslaget som ble nyttet i praksis.
Før byggearbeidene tok til i 1860 hadde både utformingen og plasseringen av bygget gjennom flere tiår vært et omstridt tema. Ved en arkitektkonkurranse innkom det i alt fem utkast til ny stortingsbygning.
Kommisjonen som vurderte dem, anbefalte i januar 1857 å gå videre med forslaget til bygg på tomten ved Carl Johans gate innsendt av arkitektene Andreas F. W. von Hanno og Heinrich E. Schirmer.
Vinnerforslaget av arkitektene Schirmer og von Hanno var et stortingsbygg med tårn og spir.
Vinneren tapte
Til tross for at dette forslaget vant konkurransen skapte det omfattende debatt. Det kom særlig innvendinger mot at bygget var foreslått med stort tårn og holdt i en middelaldersk, gotisk kirkestil. Stortingets budsjettkomité forsvarte på sin side tårnet med at det kunne nyttes som magasin for Riksarkivet som også skulle ha lokaler i bygget.
Da saken ble behandlet i statsråd, kom det fram at også kongehuset hadde innvendinger mot at stortingsbygget skulle utstyres med tårn, noe ”som ga ”Bygningen mer Udseende af en Kirke, end af et Locale for en Folkerepresentation”. Arkitektene utarbeidet nye tegninger der tårnet var fjernet, men det holdt ikke.
Da saken kom til Stortinget ble det stor debatt og det hele endte med at vinnerforslaget likevel ikke ble valgt.
I 1866 sto vår karakteristiske stortingsbygning ferdig. Senere generasjoner har tatt denne bygningen for gitt, nærmest som en del av det norske landskapet som alltid har vært der.
Vi er nok mange som har vondt for å tenke oss stortingsbygningen utstyrt med tårn og spir.
Enda fjernere blir det å tenke seg bygningen plassert et ganske annet sted i Oslo sentrum enn der den ligger ved Karl Johans gate med front mot kongens slott. Begge deler kunne godt ha vært tilfelle.
Du kan lese mer om arbeidet med utforming av ny stortingsbygning, og se flere tegninger i Riksarkivets nettutstilling om stortingsbygningen (2007).