Bygg- og anleggsteknikklinja ved skolen fikk i oppdrag fra Froland kommune å bygge fire utleieboliger med høy kvalitet til boligsosiale formål. Boligene skulle være i passivhusstandard og fullt universelt utformet, skriver Husbanken i en pressemelding.
Mange nye passivhus
Siden oppstarten i 2010 har modellen spredd seg til Mandal, Arendal, Åfjord, Røros, Melhus, Hitra, Grong, Overhalla, Vikna, Alta og Oppdal. Til sammen vil disse prosjektene gi kommunene 39 nybygde eller oppgraderte passivhusboliger.
Blakstadmodellen har sin opprinnelse fra tidligere Blakstad VGS som ligger Froland kommune i Aust-Agder. Skolen ble en del av Sam Eyde vgs i Arendal 2014.
Felles for prosjektene er at de lokale videregående skolene samarbeider med kommunen om å bygge eller oppgradere utleieboliger. Ett av formålene er å bygge fremtidsrettede utleieboliger som har et veldig lavt energibehov og som er godt universelt utformet. Et annet formål er å gi både elever og lærere ny kunnskap som de tar med seg videre inn i bransjen og som kommer nye elevkull til nytte.
Motiverte elever blir attraktive i arbeidsmarkedet
Koblingen mellom høy kvalitet, boligsosiale formål og et bredt tverrfaglig samarbeid kan skape mange positive ringvirkninger i ett og samme prosjekt. Skolene rapporterer om motiverte elever som har blitt mer attraktive i arbeidsmarkedet.
-I slike prosjekter får elevene mulighetene til å være godt forberedt på yrkeslivet gjennom den praktiske tilnærmingen de har hatt og den kompetansen de har med seg om morgendagens byggekrav. Bransjen har lagt merke til dette når de rekrutterer. I tillegg har prosjektene vært kompetansehevende for oss lærere, sier avdelingsleder ved Sam Eyde videregående skole i Arendal, Magne Knutsen Asdal som var en av initiativtakerne til Blakstadmodellen og tidligere faglærer ved Blakstad VGS.
Asdal er fornøyd med at skoler og kommuner over hele landet har kopiert Blakstadmodellen.
-I og med at prosjektet har fått en så stor status nasjonalt, så viser det seg at vi har tenkt riktig og at vi har dreid byggfagelevenes undervisning i en mer moderne retning, sier Asdal.
Tendens til lavere fravær
Flere lærere som har organisert tilsvarende passivhusprosjekter ved andre skoler opplever at elevene blir mer motiverte av at de bygger et ordentlig bygg og at de i mindre grad faller fra i undervisningen.
I Sør-Trøndelag er fylkeskommunen involvert i prosjekter både i Åfjord, Røros, Melhus, Hitra og på Oppdal under navnet PAL – passivhus, aktiv læring, som er et samarbeid med Husbanken. Med støtte av Utdanningsdirektoratet ser fylkeskommunen nå nærmere på fraværet hos elevene som deltar i PAL-prosjektene.
-Vi mener å se en tendens til mindre fravær hos elever som deltar i PAL-prosjektene, sier Tarjei Joar Moen fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Utvalget består av 40 elever ved bygg- og anleggsteknikk VG2 som har deltatt på PAL-prosjekter av i alt 220 elever årlig ved bygg- og anleggsteknikk VG2 totalt i fylket.
Kunnskap om energieffektivisering
For at flere skal få kunnskap om energieffektivisering har NDLA (Norsk Digital Læringsarena) utarbeidet eget læremateriell om emnet rettet mot elever på bygg- og anleggsteknikk. Undervisningsmateriellet består av to deler: et tverrfaglig undervisningsopplegg for VG1 der elevene får en generell innføring i hva energieffektivisering går ut på, og et mer praktisk rettet fordypningsmateriale om bygging av passivhus.
Materiellet er utarbeidet i samarbeid med Lavenergiprogrammet og er delfinansiert av Husbanken.
-Vi håper denne kunnskapen kommer til nytte for elever og lærere som skal bygge eller oppgradere boliger og for andre interesserte, sier regiondirektør Brit Tove Welde i Husbanken.
I tillegg til de 12 prosjektene samarbeider Greåker VGS og Fredrikstad kommune om bygging av to boliger. Disse boligene bygges etter 10 standard.