Kolstad mener forslaget om et skattefradrag for energirehabilitering på egen bolig ser positivt ut, men mener medaljens bakside er at det foreslås å trekke inn 250 millioner av Enovas tilskudd til husholdningene for å finansiere det.
Les også: Venstre foreslår stort ROT-fradrag
Lett å nedprioritere
Han mener Enova må ha øremerket støtte til husholdningene slik det er i dag fordi det statlige foretaket ellers kan fristes til å prioritere vekk husholdningene. Enova har krav på seg om å nå et bestemt energieffektiviseringsmål. Det målet er enklere å nå ved å satse på noen få industri- og næringsbygg framfor tusenvis av eneboliger. Uten at midler er øremerket til boliger, kan husholdningene bli nedprioritert, argumenterer han.
Støtte og fradrag for seg
Kolstad mener det vil være naturlig med en todeling av støtte- og fradragsordninger framover:
– Dagens støtte til energirådgiving og støtte til helhetlig oppgradering av bolig bør ligge i støtteprogrammet til Enova, mens øvrige støtteprogram (Enovatilskuddet) bør overføres til et program for skattefradrag. Her må det innføres mulighet for skattefradrag også til passive tiltak som etterisolering, tetting og utskifting av dører og vinduer, foreslår han.
Kolstad mener både tilskudd og skattefradrag bør administreres av Enova siden statsforetaket har opparbeidet seg kompetanse og et godt rykte innenfor energieffektivisering av bygg.
Les også: ENØK-fradrag må også omfatte etterisolering
Etablere bedre praksis
Enova hevder at den delen av markedet klarer seg selv.
Som de fleste andre i næringen, er energirådgiver Eivind Kolstad ikke enig i at markedet for etterisolering av boliger klarer seg selv.
– Ja, det blir etterisolert boliger i dag, men altfor ofte legges det bare inn et minimum på fem cm, der det burde vært lagt inn 10 cm. En skattefradragsordning kunne bidra til å etablere en bedre praksis ved at fradrag bare blir gitt ved etterisolering med 10 cm, poengterer han.