– 40 prosent av alle klimautslipp er knyttet til bygg. Kommunene kan redusere både kostnader og utslipp dersom den politiske viljen er til stede, sier Fredrik Lundh i Schneider Electric.
Stort potensiale
Av landets mer enn 400 kommuner har omtrent 50 så langt igangsatt prosjekter for virkelig å redusere energiforbruket i egne bygg. Pilotprosjektene startet i 2005, men det var først i 2013 at det skøyt litt fart. Prioritering, kompetanse og kapasitet trekkes frem som de viktigste grunnene til at det fortsatt er relativt få prosjekter på tegnebrettet.
– Alle kommuner har en energi- og klimaplan, og det er et lovpålagt krav at kommunen i planarbeidet minimum reduserer energiforbruket med 10 prosent. Likevel viser erfaringen at det går tregt med implementeringen. I tillegg til mangel på innsikt i mulighetene, stopper det ofte opp på grunn av manglende prioritering, enten politisk, administrativt eller økonomisk, sier Lundh.
Garanterte besparelser
Ifølge Enova er den såkalte EPC-modellen (Energy Performance Contracting) den beste for kommuner som har som mål å gjennomføre reelle energieffektiviseringer. Modellen innebærer at leverandøren garanterer for besparelsene, og at deler av disse besparelsene dekker alle kostnadene i prosjektet. På den måten kan kommunene iverksette prosjekter for å redusere sitt energiforbruk uten noen egen økonomisk risiko.
– Det er ingen tvil om at EPC-modellen er veldig fordelaktig for kommunene og at det burde stimulerer til langt flere prosjekter enn det vi har sett så langt. Men etter hvert som resultatene fra de første prosjektene blir bedre kjent, er jeg trygg på at mange flere kommuner vil melde seg, sier Lundh.
Skaun foregangskommune
En kommune som har høstet gode erfaringer med EPC er Skaun. Femte oktober fikk de overlevert Børsa skole og Rossvoll flerbrukshall. Dette er et svært avansert bygg hvor alle de tekniske komponentene snakker sammen. Det innebærer at en feilmelding et sted utløser reaksjoner i andre deler av anlegget.
Et eksempel er at dersom brannalarmen går, låses heisdørene automatisk i åpen stilling, det tilføres ekstra oksygen der folk oppholder seg og bygget låses slik at det bare er mulig å komme ut og ikke inn. Bygget er også svært energieffektivt.
– Vi er stolte av å ha vært bidragsytere til dette prosjektet. Dette er et bygg i verdensklasse og en modell for fremtidens skoler i Norge. Det er et vakkert, funksjonelt og energieffektivt. Både barna, miljøet og kommunekassa får det bedre med dette bygget, sier Fredrik Lundh i Schneider Electric.