Mange ulike typer bygg kan gjøres om til asylmottak. Det kan gjøre det utfordrende å definere riktig sikkerhetsklasse. (Foto: Etnedal kommune)

Risikoklasse for asylmottak

Å ta i bruk ulike bygg som asylmottak reiser problemstillinger etter plan- og bygningsloven. Å sette riktig risikoklasse ved omgjøring av eksisterende bygg kan være utfordrende.

Etter plan- og bygningsloven skal alle mennesker bo trygt og forsvarlig. Det er derfor viktig at også bygninger som skal brukes til asylmottak oppfyller visse minimumskrav til kvalitet.

Dette er risikoklasser

Begrepet risikoklasser har vært en del av byggereglene siden 1997. For eldre byggverk er risikoklasse bare relevant ved ombygging eller tilbygging eller ved bruksendring som medfører at dagens forskrifter blir gjeldende.

Å ta i bruk for eksempel en vanlig enebolig til bolig for asylsøkere, vil vanligvis ikke være en bruksendring etter plan- og bygningsloven.

Forskjeller mellom risikoklassene

Risikoklasser er beskrevet i § 11-2 i byggteknisk forskrift (TEK). Her framgår forskjellene mellom risikoklasse 4 og risikoklasse 6 av tabellen som viser de ulike risikoklassene.

I risikoklasse 4 forutsettes det at alle personer i bygget kjenner til rømningsveiene og kan få seg selv i sikkerhet i en brannsituasjon. Dette er ikke en forutsetning i risikoklasse 6.

 

 

Utgangspunktet i veiledningen til TEK er at asylmottak (og transittmottak) plasseres i risikoklasse 6. I veiledningen til TEK utdypes dette:

  • Virksomhet som tradisjonelt faller i en risikoklasse kan unntaksvis, og etter særskilt vurdering, plasseres i en lavere risikoklasse dersom det er få mennesker i byggverket og byggverket er tilrettelagt for rask og enkel rømning og redning. Vurderingen må gjøres av ansvarlig prosjekterende og må være begrunnet og dokumentert.

Byggverk som benyttes til asylmottak er av svært ulik størrelse, utforming og tilstand. Det vil derfor uansett måtte gjøres en konkret vurdering av brannsikkerheten i hvert enkelt byggverk.

I den grad det er relevant å fastsette en risikoklasse, vil det – basert på en dokumentert vurdering – være mulig å plassere et asylmottak i risikoklasse 4 istedenfor risikoklasse 6.

Rundskriv om saksbehandling av asylmottak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet laget et rundskriv om hvordan plan- og bygningsloven, helselovgivningen og brannlovgivningen skal forstås og praktiseres når privatboliger, hoteller og lignende brukes som asylmottak.

Rundskrivet ble sendt til alle landets kommuner og fylkesmannsembeter i juni 2015.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *