De typiske rekkehusene på Bøler. Denne taktypen er svært utbredt i Oslo.

Takfarge stoppet solcellepanelet

Huseieren på Bøler må nå søke om å få installere paneler på taket – selv om Oslo kommune har en stor kampanje for å øke bruken av dem i byen.

– «Solcellepanelet vil bryte med de helhetlige takene i rekkehusområdet og stå i kontrast til de oransje taksteinene.»

Ja og nei

Det var svaret huseier Einar Wilhelmsen fikk fra plan- og bygningsetaten i Oslo, skriver Aftenposten Osloby.

Wilhelmsen hadde lyst til å sette opp tolv paneler over to rekker på taket. Etter å ha funnet en leverandør og fått en pris på 80.000 kroner inkludert montering, søkte Wilhelmsen Oslo kommune om støtte til prosjektet.

Kommunen har for tiden et løpende miljøtiltak der private huseiere kan få støtte til en rekke enøkprosjekter.

Søknaden til Wilhelmsen ble godkjent med et tilskudd på 32.000 kroner.

Men så sendte han inn tegningene til plan- og bygningsetaten for å høre om han trengte godkjenning for tiltaket.

 

Endrer byggets karakter?

«Solcellepanelet vil bryte med de helhetlige takene i rekkehusområdet og stå i kontrast til de oransje taksteinene. Vi har også lagt vekt på at solcellepanelet skal monteres på fasaden som vender ut mot veien. Etaten mener derfor at solcellepanelene endrer byggets karakter», var svaret fra etaten som påpekte at tiltaket var å regne som søknadspliktig – og derfor langt dyrere enn Wilhelmsen hadde beregnet.

Faktisk vil merkostnadene komme på mellom 16. og 36.000 kroner. Dermed spises hele det kommunale miljøtilskuddet opp.

Godta at de synes

- Det er flott at Oslo kommune har satt i gang en så ambisiøs kampanje. Når Oslo kommune satser så stort, er det viktig at det gjenspeiles hos PBE. Da må PBE godta at solcellepanelene faktisk synes, sa Åse Lekang Sørensen, generalsekretær i Solenergiforeningen, til Oslopuls.

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) understreket at de fleste solcelleanleggene som har fått støtte til energiforbedring ikke er søknadspliktige.

–  Men påvirker tiltaket vesentlig det som reguleringsbestemmelsene skal ivareta, f.eks. bevaring av enkelthus eller bygningsmiljøer, er det åpenbart søknadspliktig, sa Fredriksen i intervjuet.

–  Det er ikke så farlig at de synes. Min oppfordring til PBE er at i de tilfellene de er i tvil, så må man gjøre det minst mulig byråkratisk. I den grad det er mulig å unngå en søkeprosess, vil jeg oppfordre PBE til det, sa byråden.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *