Målet er ikke kun å seile jorden rundt uten stopp.
Velgjører
Det virkelige målet til Breen er å samle inn minst en million kroner til Gamalakhe Development Center Stiftelses arbeid for fattige barn og unge i Sør-Afrika.
Hittil har Breen fått med over 100 privatpersoner og noen bedrifter på prosjektet. Når du bidrar betales et avtalt beløp for hver nautisk mil som Leviata seiler rundt jorda. Hver krone går uavkortet til fondet.
Alene med havet
Leviata heter den selvbygde seilskøyta som Breen begynte å bygge i 1981 og som siden 1989 har fulgt sin skaper på mange eventyr. Skroget er i glassfiberarmert polyester (såkalt GRP), den er ca 40 fot og veier 25 tonn med en gaffelrigget mast lik gamle losskøyter.
Du kan lese mer om Leviata på Breens nettside.
Denne type seilas er ikke for hvem som helst. Siden 1968 har kun 100 personer fullført en jordomseiling alene uten stans. Blant dem en danske og en islending. Men ingen nordmenn. Ennå.
Breen beregner å bruke ti måneder på seilturen. Først legger han ut fra Plymouth i England, seiler til Kapp Verde og følger så passatvinden helt til Sør-Amerika.
Fra Brasil seiler Breen sørøstover og runder Sør-Afrika ved Kapp det gode håp. Herfra følger han vinden til Australia, New Zealand, Antarktis, Sør-Amerika ved Kapp horn, opp til Falklandsøyene, over Atlanterhavet og hjem igjen til Norge.
Teolog, så tømrer
Når Byggmesteren ringer tar Breen en pause fra tømrerarbeidet. Sekstiåringen er utdannet teolog, deretter ble det mange år i bussbransjen før han ble personalsjef. Derfra byttet Breen til Veivesenet og Oslo Vei.
– Der slutta jeg i 2004. Da syntes jeg ikke det var så spennende arbeid lenger, og jeg har en kompis av meg som driver som tømrer, så jeg har vel alltid kjent litt på den trangen selv, sier Breen til Byggmesteren.
– Jeg har jo bygd mesteparten av båten, så da tenkte jeg at jeg skulle prøve noe helt annet. Og derfor er jeg fortsatt tømrer.
– En god bakgrunn å ha når du skal ut på denne turen?
– Ja, jeg føler at jeg har utviklet meg veldig på praktiske ting de siste ti åra. Det har vært veldig gøy, forteller Breen som ikke tror at han hadde gitt seg i vei uten årene med praktisk arbeid.
– Jeg føler meg mye mer trygg på alt som skal fikses og ordnes, kan du si. Før lurte jeg alltid på om jeg fikk det til – nå er det ikke spørsmål om det lenger. Nå er det mer som de fleste håndverkere, hvor mange runder du må gå før det er på plass, sier han til Byggmesteren.
Trygg på båten og seg selv
– Hvor langt er du kommet i forberedelsene til reisen?
– Nå begynner det å bli bra. Det gjenstår en del innkjøp og noe på riggen. Det viste seg i høst at båten var litt logjerrig* etter at vi senka og bygget ny mast, med tanke på tøffere vær.
– Derfor valgte jeg i høst å flytte hele masta 20 cm lenger fram og det gjorde susen! – I testseilasene etter flyttinga, viste det seg at skuta var så balansert som hun kan bli, så nå er det egentlig bare noen småjusteringer som skal til. De tar jeg på vårparten da det blir mye seiling for å teste ut annet utstyr også, forteller Breen.
Forberedt
– Jo nærmere du kommer avreise, jo mer er det å gjøre?
– Ja det baller på seg. Men jeg føler at jeg har ganske god kontroll på de praktiske tingene. Jeg har hatt motoren ute for sjekk, overhaling og tetting av oljelekkasjer. Den er kjørt ganske mange timer etterpå slik at jeg har god kontroll på den også. Det er riggen som jeg fininnstiller nå, og så er i grunnen alt det tekniske på plass, sier Breen.
– Hva med det mentale – hvordan forbereder du deg?
– Tja, det er litt vanskelig å forberede seg på ting som man ikke har gjort før. Jeg har aldri vært ute alene i månedsvis tidligere, men jeg trives veldig godt på havet. Jeg har seilt over Atlanteren, vært på Barentshavet fem ganger. Jeg kjenner havet godt, forteller Breen.
– Men det er noe helt annet å seile med andre enn å gjøre det alene. Den største utfordringen blir å håndtere alene-biten. Men det er jo andre tider å seile i dag enn for de som gjorde det på 60-tallet!
De hadde ikke kommunikasjon på samme måten som i dag: Jeg har med satelitttelefon som gjør at jeg ikke er ensom på den måten, legger han til.
Søvn
– Den andre biten, den kanskje største utfordringen er dette med søvn. Det å finne en søvnrytme. Jeg må jo seile døgnet rundt, så det å finne en seilrytme der du kan sove og samtidig være rimelig trygg blir nok en utfordring, sier Breen til Byggmesteren.
– Som person har jeg alltid vært veldig avhengig av god nattesøvn. Ikke nødvendigvis sammenhengende, men at jeg sover. Det er jeg spent på.
– Du sover to timer og så er det opp for å sjekke?
– Det er nok litt avhengig av området man seiler i, men jeg hørte fra Ragnar Kvam jr. at han bare sov en halv time av gangen. Satte på vekkerklokka hver halvtime. Sa at han fikk litt vondt i huet de første dagene, men så vente han seg til det.
– Du lever jo i en helt annen verden når du er sånn på havet. Du har bare den verdenen å forholde deg til. Det går ikke an å sove sånn her på landjorda med jobb, unger og den pakka der. Men ute på havet skal du jo ikke noe sted, avslutter tømreren fra Siggerud.
Du kan følge Breens seilas på nettsiden hans og her kan du også bidra til hans gode formål med turen.
*Logjerrig, om seilfartøy som er tilbøyelig til å loffe (seile opp mot vinden), så det må holdes nede ved hjelp av roret. Beror på seilføring (seilfordeling) og trim.