Fra årsskiftet ble arbeidsgiverperioden som bedriftene må betale ansattes lønn ved permitteringer utvidet fra 10 til 20 dager, noe som koster bedriftene mye. Mange blir derfor tvunget til å si opp folk i stedet, men da sier de samtidig farvel til god kompetanse.
Sier heller opp
Block Watne er en av bedriftene som nødig vil kvitte seg med folk som har vært i bedriften over lengre tid og som inngår i gode tømrerlag, men konsernsjef Ole Feet så nå ingen andre muligheter enn å si opp folk om det ble mangel på arbeid en periode.
– Det svinger mye i vår bransje, og det er vanskelig å se langt fram hvordan arbeidssituasjonen vil bli. Derfor kan ikke vi la ansatte gå permittert over lang tid, det blir for dyrt med de nye reglene.
Han pekte på nødvendigheten av en lønnsom bedrift, både for eiere og ansatte.
Også konsernsjef Harald Myrland i Kværner fortalte om svingninger og kostnader opp mot 50-60.000 for å ha folk permitterte.
– Skal folk i distriktet skaffe seg ny jobb ved en oppsigelse, så må de ofte flytte. Når vi så har behov for folk igjen, blir det vanskelig å skaffe kvalifiserte folk, sa Myrland.
Bred enighet
Jon Sannes i BNL, Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og Steinar Krogstad i Fellesforbundet pekte alle på behovet for å ta vare på god kompetanse i sin argumentasjon for å gå tilbake til den gamle ordningen ved permitteringer.
– Oppsagte kommer aldri tilbake i vår bransje. De som slutter er tapt for alltid, kunne Jon Sannes fortelle fra byggebransjen.
– En industriarbeider er en dedikert arbeider, og da er det uheldig å gå til oppsigelser, sa Stein Lier-Hansen, som også trakk fram problemet med å miste jobben i mindre lokalsamfunn.
– Med gode permitteringsregler kan man også planlegge og dele permitteringen på flere over tid, mente han.
Ønsker fleksibilitet
Statssekretær Settem forklarte bakgrunnen for omleggingen av reglene med ønske om større fleksibilitet i arbeidsstyrket. Han mente permitteringer ga en mindre fleksibel arbeidsstyrke og at det låste ansatte til bedriftene. Han pekte også på næringslivets ønsker om lavere selskapsskatt og andre skatter, fortsatt sykelønn fra dag en og andre goder som næringslivet vil ha og som koster. Dette mente statssekretæren måtte finansieres ved å reversere på andre goder, som at staten dekker mer av lønna til permitterte.
Dette sa Steinar Krogstad seg helt uenig i. Han mente vi hadde Europas mest fleksible arbeidsliv og at permitteringsreglene var en viktig del av denne fleksibiliteten.
Les også: Dyrere permitteringer