Byggfagelever kjemper om for få læreplasser når de skal gå fra skole og ut i bedrift. Mangel på læreplasser er det også i en rekke andre fag, for mange bedrifter leier heller inn billig, utenlandsk arbeidskraft enn å ansette lærlinger. (Illustrasjonsfoto)

Fagarbeidere eldes – for liten tilvekst

Snittalder på 50-60 år, lærlinger sjelden å se og nyansettelser erstattes med innleie og bortsetting. Dette er virkeligheten i flere byggebedrifter, slik tillitsvalgte opplever det. Samfunnskontraktens mål om 20 prosent flere lærlinger innen 2015 er langt fra å oppfylles. Nå må det stilles strengere krav til bransjen.

Det mener Jonas Bals, malersvenn og rådgiver i Fellesforbundet, i en kronikk i Klassekampen tirsdag. Der roper han et høyt varsku om 6.000 lærlinger som står uten læreplass, om offentlige byggherrer som bare ser på prisen på anbudene og lange entreprenørkjeder der ansvar forvitrer.

 

2,2% flere læreplasser

Samfunnskontrakten myndighetene og partene i arbeidslivet ble enige om for tre år siden sa at det innen 2015 skulle være 20 prosent flere læreplasser. Ved inngangen til 2014 er det blitt 2,2 prosent flere plasser. Statistisk sentralbyrås framskrivningsstatistikk fra 2010 sier at etterspørselen etter fagarbeidere vil øke fram mot 2030.

Bals trekker fram sykehusutbyggingene i Østfold og Midt-Norge som eksempler til advarsel og etterfølgelse. På Østfoldsykehuset kunne lærlingene telles på en hånd, selv om det lå åtte videregående skoler med bygg- og anleggsteknikklinjer innenfor en radius på fire mil rundt sykehusbygget.

I Trondheim begynte de omtrent som i Østfold med 300 innleide polske arbeidere, med dårlig drift og kvalitet som resultat. Så endret byggeledelsen arbeidsmåte, og tok i bruk smartere byggeprosesser. Ved det siste byggetrinnet i den 10 år lange byggeprosessen, ble pris kun vektlagt 50 prosent i anbudet. Gjennomføringsplan, prosjektorganisering og kompetanse veide like mye. Resultatet ble Nord-Europas første passive sykehusbygg.

 

Må stille krav

”Myndighetene skal være en pådriver og et forbilde i utviklingen av byggenæringen”, heter det i Stortingsmelding 28 (2011-12). Likevel er det mange offentlige byggherrer som velger Østfoldmodellen.

Jonas Bals peker på at myndighetene kan fremme den seriøse og organiserte delen av byggebransjen gjennom riktige valg av anbuds- og gjennomføringingsmodeller. Slik kan framtidig kompetanse i næringen sikres, både i produksjonsledelsen og hos fagarbeiderne. Bals etterlyser en mer krevende offentlig byggherre som utfordrer bransjens ulike aktører til samhandling om utviklingen av produksjonen, og til å ta i bruk ny teknologi som for eksempel BIM.

Bals vil ha et øvre tak på tre leverandører i entreprisekjeden, og at en viss andel av arbeidet utføres av hovedentreprenørens faste ansatte fagarbeidere. Bedriftene må ha lærlinger, internkontroll og kompetanse, også innen HMS og språk. Regler om utestengelse må gjelde ved brudd på avtaler, skriver Bals i Klassekampen.

Les også: Lærlingkrav i Statsbygg

– Lønnsnivået er en del av fagets omdømme

En kommentar til “Fagarbeidere eldes – for liten tilvekst

  1. Snittalderen i byggebansjen er på ingen måte 50-60 år slik det hevdes. Snarere tvert imot, så er snittalderen svært lav, kanskje under 35 år for bygningsarbeiderne. Dette skyldes tidlig avskalling, både p.g.a. fysisk krevende arbeid, men også p.g.a. stor avskalling i perioder når byggemarkedet ligger nede. Men at rekrutteringen av norsk ungodm kan bli svak framover, da det er blitt enkelt å få tak i godt motivert utenlandsk arbeidskraft, skal man ikke se bort i fra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *