Vinduers plassering i veggen er avgjørende for hvor stor kuldebroeffekten blir, og midt i vegglivet er ofte det beste valget, mente forskningsleder Halvard Høylund-Kaupang på Bygningsfysikkdagen i går.

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Kuldebroers betydning

Å redusere kuldebroenes virkning i en konstruksjon er noe de fleste streber etter, men lavest mulig kuldebroverdi er ikke nødvendigvis det beste for konstruksjonen som en helhet, viste forskningsleder Halvard Høylund-Kaupang ved Sintef Byggforsk under gårsdagens Bygningsfysikkdag.

For niende året på rad inviterte Sintef Byggforsk til Bygningsfysikkdagen, med et bredt og faglig interessant program der klima og energi var i fokus.

 

Flere hensyn

Kuldebroer finnes overalt hvor det er en overgang i en bygningskonstruksjon, som ved dører og vinduer, i hjørner, overgang vegg/tak/gulv og ved gjennomføringer. De har lenge vært en del av byggeregelverket som måtte tas hensyn til på ulike måter, men først i 2007 kom det tallfestede krav som måtte oppfylles.

– Ønsket er å få ned varmetapet, minnet Høylund-Kaupang om, og advarte mot å jakte på de aller laveste kuldebroverdiene til enhver tid, da det kunne gi andre problemer, som for eksempel kondens.

Ved økende isolasjonstykkelser viste forskningslederen at kuldebroas relative andel av varmetapet økte, men at det totale varmetapet likevel ble redusert, til beste for det totale resultatet.

 

Vindu på rett sted

Forskningsleder Halvard Høylund-Kaupang mente vi burde ta flere hensyn enn bare kuldebroverdier når detaljene i en konstruksjon skulle bestemmes. Han minnet om at det var varmetapet man ønsket å redusere.
Forskningsleder Halvard Høylund-Kaupang mente vi burde ta flere hensyn enn bare kuldebroverdier når detaljene i en konstruksjon skulle bestemmes. Han minnet om at det var varmetapet man ønsket å redusere.

Kuldebro ved vindu er ikke til å unngå, men Halvard Høylund-Kaupang viste at plasseringen av vinduet i vegglivet hadde betydning. Helt ute eller helt inne i veggen var minst gunstig, midt i var bedre og aller helst skulle vinduets front stå maksimalt så langt ut at den lå mot vindsperra. Dette ga den minste kuldebroeffekten. Kommer vinduet for langt inn i veggen, vil det gi fuktproblemer.

Forskningslederen konkluderte sitt innlegg med at kuldebroverdien er mindre interessant når det er varmetapet man vil til livs.

På Byggforskseriens nettsider ligger et kuldebroatlas som gir informasjon om kuldebroverdier for en lang rekke detaljer i en konstruksjon. Informasjonen er fritt tilgjengelig uavhengig av om man er abonnent på Byggforskserien.

 

Varmere framtid

Professor Tore Kvande ved NTNU i Trondheim ga forsamlingen værvarslet for 100 år framover, og det lød på våtere og varmere. Samme dag kunne Meteorologisk institutt noen hundre meter unna på Blindern, fortelle om varmerekord så sent i november. Ikke siden 1899 hadde det blitt målt 13,7 grader på denne tida av året i hovedstaden. Nå så det ut til at Oslo tålte den ”påkjenningen”, men vår bygningsmasse må gjennom store tilpasninger om framtidige værutsikter slår til. Men påstander om stadig hyppigere ekstremvær ble tilbakevist med solid statistikk som sa at ekstremvær har vi hatt nok av også tidligere.

Forsamlingen av rådgivere, arkitekter og andre bransjefolk fikk også høre om blant annet smarte treelementer ved rehabilitering, testing av plusshusfasader, fasadematerialers bestandighet og materialbruk i nullutslippshus. Dagslys og lydproblematikk sto også på programmet.

Foredragene vil bli lagt ut på nettsiden til Bygningsfysikkdagen.

Det var interessante foredrag deltakerne på den godt besøkte Bygningsfysikkdagen fikk med seg i Oslo i går.
Det var interessante foredrag deltakerne på den godt besøkte Bygningsfysikkdagen fikk med seg i Oslo i går.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *