I lange tider har statsforetaket Enova varslet at det skal komme støtteordninger for husholdninger som vil energirehabilitere boligen sin. Det har lenge vært etterspurt og ventet på. For det er liten tvil om at eksisterende bygningsmasse har et enormt potensial for energisparing.
Men da de nye tilskuddsordningene omsider ble presentert midt i mai, minnet det mest om det kjente ordspillet: «Opp som en løve og ned som en skinnfell». Kriteriene for støtte er for strenge til at de kan utløse det store energisparepotensialet som ligger i eksisterende bebyggelse.
Akkurat som med tidligere ordninger, da rehabilitering til lavenergi- og passivhusnivå medførte størst tilskudd, kreves det nå at boligen får et energimerke som vil ligge «noe over Tek 10», ifølge Enovas egen informasjon.
Huseierne må også regne med å dekke en stor del av investeringene selv.
Støtteordningen forutsetter at folk skal rehabilitere eldre boliger til en bedre standard enn det som bygges nytt i dag. Bor du kaldt og trekkfullt, vil selv små forbedringer oppleves som virkningsfulle, og for mange være mer enn tilstrekkelig. Om mange nok gjør slike forbedringer på husene sine, vil det også bety store innsparinger i energiforbruket i samfunnet.
Arnstadutvalget påpekte at det var mulig å spare så mye som 10 TWh årlig på energiforbruket i norske husstander i 2020. Men det er behov for gulrøtter for å få husstandene til å gjennomføre tiltak som vil føre til den store innsparingen, understreket utvalget.
Det var slike gulrøtter man nå ventet på. Og det kan ha vært slike gulrøtter de nye støtteordningene er ment å være. Intensjonene bak ordningene som foreslås er nok gode. Men de vil neppe utløse det store potensialet i eksisterende bebyggelse.
Det ideelle er selvfølgelig at folk tar energirehabiliteringen helt ut, fordi det dermed kan gi store mengder innspart energi.
Men forbrukerne er knapt opptatt av så ambisiøse mål for egen bolig. For det er pengeboka som rår. Om ikke kostnadene ved rehabiliteringen gir muligheter til lavere oppvarmingsregninger, slik at investeringene kan nedbetales innen et rimelig antall år, er det nok få huseiere som vil sette i gang.
Enovas intensjon om at energirehabiliteringen bør gjennomføres etter en plan som er utarbeidet av en kvalifisert energirådgiver, er gode. Forbrukere trenger råd om hva og hvordan de skal energirehabilitere boligen.
Men Enova risikerer at konklusjonene i en rapport som inneholder et stort antall kostnadskrevende tiltak, får huseieren til å tenke i andre baner, og ikke gjennomføre den samfunnsnyttige energirehabiliteringen rapporten skulle invitere til.
Per Bjørn Lotherington
Ansvarlig redaktør
Dette er lederartikkel hentet fra Byggmesteren nr 5-13.