Heidi Sørlie-Rogne i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, kommenterer debatten om universell utforming, hvor flere aktører i byggebransjen hevder at slike krav fordyrer boliger så mye at det hindrer unge i å kjøpe egen bolig.
Villet politikk
Kravene om universell utforming kom inn i byggeforskriftene fra 2009, og er begrunnet i loven som forbyr diskriminering på grunn av funksjonsevne. Både før og etter at bestemmelsen kom, har debatten gått om kravene er for strenge og om de skal omfatte alle nye boliger eller bare en del. I forbindelse med en tiltakende debatt om høye boligpriser og muligheten for unge til å etablere seg på boligmarkedet, er det flere ungdomspolitikere som nå også peker på kravene om universell utforming som unødvendig kostnadsdrivende.
– Kravet om universell utforminger en villet politikk, vedtatt i Stortinget. Som funksjonshemmede føler vi oss både stigmatisert og marginalisert når noen peker på oss som et fordyrende element, påpeker Heidi Sørlie-Rogne.
Blir økte kostnader
FFO samler 72 medlemsorganisasjoner med til sammen 335.000 medlemmer. Den jobber for samfunnsmessig likestilling og deltakelse for alle funksjonshemmede på alle områder, inkludert bolig.
– Det kan ikke utelukkes noe økte kostnader når kravene til universell utforming skal oppfylles, men som en rapport fra Sintef Byggforsk viser, er det små økninger på maksimalt 40.000 kroner for en liten bolig. Det kreves for eksempel ikke et mye større og dyrere bad, understreker Sørlie-Rogne. – Derimot vil det bli mye dyrere å bygge om et bad senere.
Hun mener utbyggere og arkitekter må ta den utfordringen det er å få til dette. FFO har merket seg at en stor utbygger som Skanska har klart det.
Urimelig forskjell
Fakta fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at det er 555.000, eller 17 prosent av befolkningen mellom 16 og 66 år, som er funksjonshemmet.
– Vi har ikke egne tall på hvor mange boliger som er tilpasset funksjonshemmede i dag, men i den nevnte rapporten fra Sintef Byggforsk antydes mellom 4 og 7 prosent. Alle disse tilfredsstiller ikke nødvendigvis kravene til universell utforming, understreker hun.
FFO peker også på at det ikke er tallet på funksjonshemmede som kan styre tallet på nye boliger tilpasset universell utforming.
– Skal funksjonshemmede ha det frie valget til å bosette seg der de vil, må alle boliger være universelt utformet. Dette frie valget har alle andre, og skal vi ha reell likestilling for funksjonshemmede, så må også de få velge fritt blant alle boliger som bygges.
Sosialt liv
Men det er flere grunner til at alle boliger bør være utformet slik at funksjonshemmede kan bruke dem som andre.
– Funksjonshemmede vil kunne få et dårligere sosialt liv om de ikke kan besøke venner og familie fordi deres boliger ikke er universelt utformet. Dessuten vil alle nyte godt av kravene i løpet av et langt liv, enten man er småbarnsforeldre eller blir gammel, påpeker Heidi Sørlie-Rogne.
Det er trolig mange som vil sette pris på å slippe å flytte fra egen bolig og eget boområde om livssituasjonen skulle endre seg slik at behov for en universelt utformet bolig oppstår.
Selv om debatten om kravene til universell utforming nå igjen skyter fart, så forventer Heidi Sørlie-Rogne at de vil bestå.
– Det vil alltid være en bekymring for en innsnevring, men det ser ut til å være politisk enighet om dette, avslutter hun.
Les også: