BNLs Jørgen Leegaard tror mange unge kan bli skremt bort fra bransjen som i mediene forbindes med kriminalitet og useriøsitet.

Stiller krav om vekslingsmodell

Kunnskapsministeren har satt i gang arbeid med en stortingsmelding for å forbedre yrkesutdanningen. BNL passer på å stille sine krav, blant annet om en vekslingsmodell.

– Stortingsmeldingen som skal komme til neste vår gjør tida moden for å presentere våre krav nå, sier kompetansedirektør Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening (BNL).

På vegne av BNL har han sendt brev til departementet med flere krav. Kravene handler om hva som må til for at yrkesutdanningen i skal ha god kvalitet, og få fram et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte arbeidstakere til byggenæringen.  De bygger blant annet på BNLs innspill til Utdanningsdirektoratet for snart to år siden. Senere har bransjeforeningene og BNL arbeidet videre med framtidas fagutdanning.

 

Tidligere i faget

Ett av de viktigste kravene til endring dreier seg om hvordan utdanningen legges opp. BNL og bransjeforeningene tar sterkt til orde for at modellen med to år i skole og to år i bedrift skal erstattes av en vekslingsmodell der elevene tidligere kommer i kontakt med faget de er interessert i.

Undervisningen i fellesfag som matematikk, norsk og engelsk, skal dessuten innrettes mot det aktuelle lærefaget.

Forsøk med vekslingsmodellen settes i gang i Oslo neste vår, og erfaringer derfra må få betydning for hvordan den innrettes. Bransjene har også ulike ønsker om hvordan tida i skole og bedrift skal fordeles. For tømrerfaget mener eksempelvis Byggmesterforbundet det er ønskelig at elevene går ti uker på skole før de kommer ut i bedrift.

– Uansett vil ett år i skole være det maksimale i alle fag, understreker Leegaard.

 

Styre fagutdanningen

– Utdanningen skal styres av partene i arbeidslivet gjennom nasjonale faglige råd, ett for hvert utdanningsprogram, krever BNL og bransjeforeningene. Disse rådene skal blant annet vedta læreplaner, gjennomføringsmodell og avsluttende prøve.

Partene i arbeidslivet, med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, har flertall i rådene, som ellers bør bestå av pedagogisk personale og skoleeierne.

Byggenæringen vil med forslaget flytte formelt ansvar over til rådene, og derved partene, slik at fagutdanningen blir tilpasset det arbeidslivet har behov for.

 

Klare til å ta ansvaret

Byggenæringen vet at dette vil gi store utfordringer, blant annet med å skaffe nok læreplasser, men vi er klare til å ta ansvaret, sier kompetansedirektør Jørgen Leegaard.

Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 7-12 som  er på vei til abonnentene.

Les også: Ap for vekslingmsodellen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *