Skuteviksbodene nummer 12 og 13 gikk tapt i brannen i Bergen i 2008, men den gule nummer 11 og de to hvite nummer 14 og 15 er i ferd med å bli ført tilbake til tilstanden før brannen, altså fortsatt litt skjeve og skakke.

To tapt – tre reddet

En septemberdag i 2008 var ilden løs i flere av de gamle sjøbodene i Skuteviken i Bergen. To gikk tapt, men tre andre er nå under restaurering av byggmesterbedriften Inn AS. Et møysommelig arbeid som gjøres etter de strengeste antikvariske metoder.

– Det er blitt vesentlig mer arbeid enn vi først antok, sier faglig leder Trond Teigland i Inn AS. – Vi skulle bare skifte ut noen brannskadde deler av veggen som vendte mot bodene som brant helt ned, men det viste seg å være nødvendig med en full opprustning av hele sjøboden.

 

Svekket stabilitet

Det var i Skuteviksboder nummer 13 brannen startet, og denne boden og naboboden nummer 12 ble fullstendig ødelagt. Bare rester av tømmerveggene i første etasje står igjen i nummer 12, og viser tydelig de grove dimensjonene på tømmeret som var benyttet.

Trond Teigland viser hvor store dimensjoner stokkene i sjøbodene kunne ha.

– Da vi begynte å fjerne det brannskadde panelet og fikk sett nærmere på veggene i Skuteviksboder 11, oppdaget vi at huset fra rundt 1750 var blitt ombygd flere ganger i løpet av de siste 100 år. Disse ombyggingen hadde svekket stabiliteten til hele huset betydelig, og i samråd med de antikvariske myndigheter ble arbeidet utvidet til også å tilbakeføre disse ombyggingene og gjenopprette stabiliteten i bygget, forteller Trond Teigland.

Firmaet som ble startet allerede i 1985 og i hovedsak bygde butikkinnredning, ble i 2004-2005 overtatt av dagens tre eiere, som foruten Teigland er Morgan Moen og Rune Nøttveit. For 10 år siden hadde firmaet 5 ansatte. I dag er det 15 ansatte i bedriften, som nylig meldte seg inn i Byggmesterforbundet.

 

Ny kunnskap

Antikvarisk rehabilitering var noe nytt for håndverkerne i Inn AS. En hadde riktignok gått et laftekurs en gang, men aldri praktisert. Da de gikk i gang med rehabiliteringen av skuteviksbodene for vel ett år siden, fikk fire av de ansatte god veiledning og hjelp fra tradisjonshåndverkeren Arild Bjarkø fra Røros. Han deltok i arbeidet til og fra det første året, og instruerte de som nå fortsetter arbeidet på egen hånd.

Øks, eller bile som de eldre utgavene kalles, er det mest sentrale redskapet som brukes i arbeidet med restaureringen av sjøbodene. Frode Thomassen forsikrer at den er meget effektiv i bruk.

– Vi har lært oss dette her med hjelp fra Arild Bjarkøy. Det gikk veldig greit, forteller tømrer Frode Thomassen, som sammen med kollegene Alexander Carlsen, Dennis Guhl fra Nederland og Piotr Bicleska fra Polen tar seg av den antikvariske delen av rehabiliteringen, mens andre i bedriften tar seg av resten av byggearbeidene.

– Ting tar tid, konstaterer Thomassen, og det er lett å skjønne når man ser at det bare er gamle verktøy som biler, naver og bankniv som benyttes for teljing og sammenføyning av tømmeret. – Alt som må skiftes ut av tømmer i veggene på grunn av råteskader skal erstattes med tømmer av nøyaktig samme dimensjon, stokk for stokk. Dessuten skal vi ta vare på så mye som mulig av det gamle tømmeret, slik at vi ofte skjøter en stokk midt på veggen om resten av stokken er brukbar, forklarer Thomassen.

 

Nitid arbeid

Foruten Skuteviksboder nummer 11, så har firmaet også arbeider på nummer 14 og 15, som også ble skadet i brannen. Arbeidene her er imidlertid av mindre omfatning, men likevel betydelige. I nummer 11 ble store deler av boden plukket ned stokk for stokk, som ble nummerert og fraktet til et lagerbygg i Laksevåg,

– Der bygd vi opp boden i to fulle etasjer, og erstattet ødelagte laftestokker med nye som ble hogget til på stedet. Vi fikk levert tømmeret fra Hordatre, og det holdt rundt 20 prosent fuktighet ved levering, opplyser Thomassen.

Alexander Carlsen har et godt grep om bankniven, og slik blir kantene på laftestokken raskt avrundet i toppen, slik at den passer sammen med neste stokk.

Etter demontering og frakt tilbake til Skuteviken, så gikk tømrerne i gang med den møysommelig oppbyggingen. Hele tiden er taket holdt opp av midlertidige stålbjelker. Sakte, men sikker reiser boden seg igjen, men det er selvfølgelig mye tilpasningsarbeider for å føyd den nedplukkede delen til resten av byggverket.

– Etter å ha fått laftestokkene tilbake hit har de tørket ytterligere. Samtidig har de også blitt litt vanskeligere å hogge i, konstaterer Alexander Carlsen.

Det brukes dumlinger, tapper, av eik for å holde stokkene sammen, og brukes det spiker, så er det smidd spiker som gjelder. Alle tømmervegger innvendig vil være synlige, så det gjelder å gjøre arbeidet nøye.

Arkitekt for byggearbeidene er sivilarkitekt Elin Thorsnes.

 

Uten vater

Skuteviksbodenes beliggenhet i vannkanten med leirbunn ytterst og fast grunn lenger inn, har selvfølgelig ført til at deler av bodene har sunket ned. Men slik skal det være, mener de antikvariske myndighetene, så noe vater brukes ikke i dette arbeidet. Det som var skjevt, skal forbli skjevt, og ved oppbygging tas det også hensyn til at ytterligere senking kan skje.

Dennis Guhl sørger for å få tette sammenføyninger mellom laftestokkene.

– For å få tette sammenføyninger mellom laftestokkene, bruker jeg et verktøy kalt med, som jeg meddrar langs stokken over for merking på stokken under, slik at jeg kan hogge til denne for perfekt tilpasning mellom dem, viser Dennis Guhl.

Han jobber høyt opp på en av de mange deleveggene som går på tvers gjennom boden i tre etasjer.

Før stokken er kommet så langt er den grovt tilhogget med bile og kantene er avrundet med en bankniv.

Håndverkerne i Inn AS har nok å gjøre i lang tid framover før arbeidet er ferdig. Men forhåpentligvis blir det ikke brann her igjen, for nå installeres samtidig et sprinkleranlegg i de fredede sjøbodene fra den gang Bergen var en sentral Hansastad.

 

Faglig leder Trond Teigland (t.h.) er godt fornøyd med innsatsen til tømrerne Frode Thomassen med bila, og stående fra venstre Piotr Bicleska, Dennis Guhl og Alexander Carlsen.

 

Bodene er bygd opp med meget solide konstruksjoner i grove dimensjoner.

 

 

Naturens egne former utnyttes maksimalt i konstruksjonen.
Deler av manterialene som ble brukt ved restaureringen ble hugget til på stedet.

 

 

 

 

 

Nye tømmervegger måtte til der de gamle ikke lot seg utbedre, men det nye er utformet som det gamle.

 

 

 

 

Håndverkskunnskapene blir satt på prøve ved antikvarisk rehabilitering der nytt skal passe sammmen med gammelt - på millimeteren.
Verktøyet håndverkerne bruker er tilpasset det arbeidet som gjøres, som bile, bankniv, med og navar.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reportasjen sto på trykk i Byggmesteren nummer 4/2011.

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen