Miljøstiftelsen Bellona hevder selv at det holder til i Norges mest energieffektive kontorbygg. Det sier også FutureBuilt som regner det som et forbildeprosjekt, et energiklasse A-bygg. Bygget har solfangere som bidrar til oppvarmingen og har et beregnet energibehov for levert energi på 67 kWh per kvadratmeter i året.
Feil prioriteringer
Sivilarkitekt Harald N. Røstvik har vurdert bygget i en artikkel i tidsskriftet Arkitektur-N nr. 6–11. Han driver egen praksis i Stavanger, er professor ved Bergen arkitektskole og er ekspert på solenergi.
Han slår fast at det er positivt at Bellona og utbygger Aspelin Ramm Eiendom tenker energieffektivitet i et nytt kontorbygg.
Røstvik konkluderer likevel artikkelen med at det er «gjort feil prioriteringer, spesielt ved å ignorere arealeffektivitet og naturlig ventilasjon, samt ved å anvende solvarme på en unødvendig klossete måte».
Høyt i internasjonal målestokk
Det beregnete energibehovet i kontorbygget er 67 kWh per kvadratmeter i året. Det er mye bedre enn andre kontorbygg her til lands, men er ikke så forbilledlig om man ser det i internasjonal målestokk, poengterer Røstvik.
Han viser til to eksempler fra Østerrike som har et energibehov helt ned i 26 og 13 kWh per kvadratmeter per år.
– Det er mot denne bakgrunnen det norske kontorbygget må vurderes, mener han.
Tar for mye plass
Røstvik mener det er sjokkerende lite arealeffektiv bruk i kontorlokalene til miljøstiftelsen Bellona. Her er det 26 kvadratmeter til hver ansatt, og hver og en har sin kontorplass.
– Siden mange av de ansatte til enhver tid er ute, kunne Bellona hatt en mer fleksibel kontorløsning, og greid seg med en tredjepart av arealet, mener han.
– I energisammenheng er det å tenke arealeffektivitet tiltak nummer én, poengterer Røstvik i artikkelen.
I intervju med Byggmesteren legger han til at dette også er noe av det første han understreker overfor arkitektstudentene.
– Arkitekten har mulighet til å levere mer økonomiske løsninger, og må derfor først tenke arealeffektivitet. Andre ting kan komme etter hvert, sier han.
kWh per person
– Med så stort disponibelt areal som Bellona har, blir det egentlige energibehovet langt høyere enn det man har beregnet det til. Vi må ha et mål for energibehov, men i stedet for bare å måle i kWh per kvadratmeter, burde man også måle kWh per person som bruker bygget, poengterer Røstvik.
Unødvendige solfangere
Han er opptatt av solenergi, men er sterkt kritisk til at solfangere er tatt i bruk i dette kontorbygget. For Bellona isolert representerer solvarmen nær 60 prosent av det totale energibehovet på oppimot 100.000 kWh i året. Men solvarmen må regnes som en del av energibehovet for hele kontorkomplekset Vulkan Sør, og dette er totalt på to millioner kWh. Dermed blir effekten av solvarmen forsvinnende liten, bare tre prosent av totalen, argumenterer han.
Solvarmeanlegget styrer fasadeutformingen og skaper store utfordringer arkitektonisk og teknisk uten at man har så mye igjen for det. Solfangerne kunne like gjerne ligget i en vertikal veggflate, det ville gitt nesten samme effekt. Det er en myte at vinkelen må være perfekt orientert mot sola, påpeker Røstvik.
Burde hatt naturlig ventilasjon
Harald N. Røstvik er videre overrasket over at bygget er utstyrt med vanlig ventilasjonssystem med varmegjenvinner. Man kunne forventet at et miljøbygg hadde naturlig ventilasjon, i det minste i sommerhalvåret da vinduer burde kunne åpnes, sier Røstvik.
At det ikke er vurdert å bruke naturlig ventilasjon, er en del av feilprioriteringene i bygget, sier han.
Les mer: FutureBuilt – Bellonahuset