Den populære sveitservillaen Block 180 fra 1980-tallet kan bli vesentlig mer energivennlig etter en rehabilitering, men det er ikke uvesentlig hvordan det gjøres, viste forsker Birgit Risholt på Bygningsfysikkdagen. (Illustrasjonsfoto: Per Bjørn Lotherington)

Spar energi og kroner på rehab

Vinduer og vegger er de mest lønnsomme delene som kan skiftes ut på de energislukende 1980-tallseneboligene, viste forsker Birgit Risholt under sitt foredrag på Bygningsfysikkdagen tirsdag.

Rundt 130 deltakere hadde funnet veien til Ullevål stadion i Oslo for faglig påfyll på den syvende Bygningsfysikkdagen arrangert av Sintef Byggforsk og NTNU. Åtte foredrag fra eksperter på ulike områder dekket et bredt felt av det som rommes innenfor begrepet bygningsfysikk, godt forklart på Wikipedia, ifølge professor Stig Geving, som ledet deler av konferansen og til daglig underviser i faget ved NTNU.

 

– Energiverstinger

Birgit Risholt er i ferd med å ta sin doktorgrad på energieffektive tiltak og kostnader i 1980-tallets eneboliger, en periode med høykonjunktur og mange nyrike som ville bo standsmessig og derfor bygde stort. Hun har tatt utgangspunkt i Block Watnes populære Block 180, en sveiservilla med over 200 kvadratmeter boligflate, og storebror til folkeutgaven av sveitservillaen, Block 99. Byggmesteren omtalte den kommende doktoravhandlingen i nummer 12 i 2010.

Birgit Risholt hadde funnet fram til den mest lønnsomme måten å rehabilitere 1980-tallseneboliger for lavere energibruk.

– Eneboliger fra 1980-tallet er energiverstinger, mange store hus med åpne løsninger, gjerne over 2-3 plan, 100-300 kvadratmeter, bygget med varierende kvalitet, med strøm som oppvarming, basert på varmekabler i dårlig isolerte betonggulv, lød Risholts beskrivelse av hustypen hun hadde studert.

Typisk var slike hus isolert med 20 centimeter i taket, 10-15 centimeter i veggene, på en 25 centimeter tykk Lecamur med fem centimeter isolasjon på innsiden og av og til også på utsiden. Block 180 hadde en energiramme på 215 kilowattimer, kWh, noe som ville gitt energimerket E i dag.

 

Nest beste billigst

En oppgradering av en slik enebolig kan omfatte hele huset eller bare deler av det, og spørsmålet Birgit Risholt hadde stilt seg var hva som ga den optimale lønnsomhet og god energispareeffekt. Svaret var økt isolasjon i veggene og utskifting av vinduer. Veggene var det som var enklest å gjøre noe med, og dessuten var det etter 30-40 år på tide å fornye ytterkledningen. Det samme gjaldt vinduene, hvor det også er kommet vindustyper med vesentlig bedre U-verdi. Også riktig valg av nytt vindu og plasseringen av dem har stor betydning.

– Vinduene med den laveste U-verdien er også de dyreste, så ved å velge de nest beste vinduene vil lønnsomheten ved en utskifting bli bedre, mente Risholt.

Hun pekte også på at flere vinduer mot sør ville kunne utnytte strålevarmen fra sola bedre, mens færre vinduer på nordsiden av huset ville gi mindre varmetap. Men man måtte selvfølgelig også ta hensyn til behovet for dagslys og bruken av huset.

I boliger som har ventilasjon med tilluftskanaler er også dette enkelt å oppgradere med varmegjenvinning. Dette, sammen med nye vinduer og 25 centimeter isolasjon i veggene, ville bringe huset fra energiklasse E til C.

– Men det er likevel langt unna norsk passivhusstandard, påpekte Birgit Risholt.

 

In norwegian, please

Heller ikke i år var det mange fra den utførende delen av bransjen til stede i salen, selv om noen av de største entreprenørene var på plass. Det var rådgiverbransjen som var best representert, i tillegg til noen byggevareprodusenter og profesjonelle byggherrer. Det var også langt mellom arkitektene.

Selv om engelskkunnskapene sikkert er godt over middels blant de frammøtte, burde likevel foredragsholderne gjort jobben med å oversette sine presentasjoner til norsk. Ofte dreide det seg om enkeltvisninger i en lang rekke, så det burde vært overkommelig. Med en lang rekke faguttrykk, også av relativ ny dato i en bransje med inovasjon, er det lett å gå glipp av viktige detaljer og nyanser når språket er engelsk. Dette gjelder jo ikke minst for dem som ønskes til konferansen, men som ikke kommer, de utførende. Presentasjoner delvis på engelsk vil ikke fremme deltakelse fra disse grupper. Det var heller ikke bekjentgjort på forhånd at deler av presentasjonene ville være på engelsk.

Foredragene fra bygningsfysikkdagen vil bli lagt ut på www.bygningsfysikk.no med det første. Mer om Bygningsfysikkdagen kan du lese i Byggmesteren nummer 1-2 neste år, med utgivelse i slutten av januar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *