Det er fem nederlandske forskere som med blant annet EU-midler har evaluert 34 ulike europeiske forskningsarbeider.
Ukjent lønnsomhet
Næringslivet bruker store ressurser på å bedre helse- og sikkerhetstiltakene i arbeidslivet, men hvor lønnsom er egentlig denne ressursbruken. Forskningen som er gjort på dette viser seg nå å være høyst usikker.
Kvaliteten på det aller meste av forskningen på dette feltet er så dårlig at den ikke gir noe godt grunnlag for valg av hva man skal bruke knappe ressurser på, skriver Aftenposten søndag. Det blir også spekulert i om forskerne selv har en skjult agenda, at de er forutinntatte og at forskningsresultatene bærer preg av det.
Vil ikke vite
– De som investerer i et tiltak, er ikke alltid villig til å ta sjansen på en evaluering. I verste fall kan jo det ende med et resultatet som fører til at de ansvarlige blir fratatt levebrødet.
Det sier professor Helge Ursin ved Uni helse, Universitetet i Bergen. Professoren har jobbet mye med helsefremmende tiltak i arbeidslivet, og har merket sterk motstand mot bruk av randomiserte forsøk, som med stor sikkerhet kunne skilt ut hvilke tiltak som virker, for eksempel mot sykefravær.
Virker fysisk trening?
Ursin trekker fram eksempelet med fysisk trening på en arbeidsplass for å redusere sykefraværet. Ved bruk av kontrollerte forsøk finner man ingen effekt på sykefraværet av slik trening. Årsaken er at det meste av fraværet gjelder få ansatte, slik at brede tiltak som trening for alle gir liten virkning. Gårsdagens Dagsrevy viste at i bedrifter med trening som tilbud til de ansatte, er de allerede aktive de første som stiller opp, mens de som før var inaktive uteblir, stort sett.
– En ting er at dette ikke gir noen kortsiktig gevinst, målt med bedriftsøkonomisk målestokk. Men det som virkelig forundrer meg er at politikerne som bruker store summer på for eksempel inkluderende arbeidsliv og aktiv sykemelding, er så lite villige til å teste effekten av sine egne beslutninger, sier Helge Ursin til Aftenposten.