Forslagene innebærer en helt ny politikk for yrkesutdanningen og endring av arbeidsdelingen mellom skole og arbeidsliv. Det er fagets behov som skal være styrende for innholdet i utdanningen, og lengden på utdanningsløpet.
Hindre frafall
Frank Ivar Andersen viste til resultatene av skolereformene Reform 94 og Kunnskapsløftet, med demotiverte elever og stort frafall, dårlig faglig rykte og mangel på utdannet arbeidskraft.
En rekke forutsetninger må på plass for at utdanningen skal bli tilfredsstillende. Andersen pekte blant annet på grunnleggende skrive- og leseferdigheter fra grunnskolen og utdanningsmoduler med utgangspunkt i de enkelte fag. Han vil også ha allmennteorien ut av utdanningen og legge muligheten til å få studiekompetanse til etter endt yrkesutdanning.
Mer i bedrift
En ny modell for opplæring betyr at man går bort fra ordningen med skole først og så bedrift. Heretter bør hele utdanningsløpet være en veksling mellom skole og bedrift, slik at håndverksutdanningen kan skje med stor grad av praksis ispedd fagteori.
Et slikt opplegg forutsetter at både skole og bedrift kvalitetssikres. Arbeidsgivere vil få en utvidet rolle i opplæringen, men også et større ansvar. Det vil stille større krav til opplæringskontorene og til å bli en godkjent opplæringsbedrift. Opplæringskontorene må favne alle opplæringsbedriftene.
Rimeligere
Skolens reduserte og mer spissede rolle vil bli mindre kostnadskrevende, og de frigjorte midlene kan tilføres bedriftene til den praktiske opplæringen på byggeplassene. I sum anslås løsningen å bli mer kostnadseffektiv enn dagens skole.
3 kommentarer til “Ønsker radikale grep for ny fagutdanning”
Som jeg skulle sagt det selv.