Rapporten som Statens Bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) la fram i september antyder at den raske brannspredningen kan skyldes blant annet feil ved prosjektering, feil byggemåte og bruk av feil materialer. De to etatene stiller også spørsmål ved om bestemmelsene i TEK om ytelser for svalganger er tilstrekkelige.
Brannen er behøring omtalt i Byggmesterens juniutgave, blant annet med intervjuer med brannsjefen, Selvaag Hus og branntekniske rådgivere. Ved å følge lenkene i denne saken vil du kunne lese SelvaagHus syn på brannen, svarene Byggmesteren fikk fra SelvaagHus og brannsjef Kjell Johansens kommentar til brannrapporten fra BE og DSB, som du også finner en lenk til.
Analyse mangler
Selvaag Hus sto selv for den branntekniske prosjekteringen av svalgangshuset i Nannestad. TEK’en åpner for to måter å dokumentere at kravene til sikkerhet ved brann er oppfylt. Man kan velge preaksepterte løsninger eller utføre analyser og beregninger som dokumenterer sikkerheten.
Rapporten slår fast at prosjektet er utført med fravik fra veiledningen i TEK, men det er ikke gjort noen analyse av brannsikkerheten, kun gitt en skjønnsmessig begrunnelse. Branndokumentasjonen for det aktuelle prosjektet er en rapport på engelsk som omhandler et tilsvarende prosjekt et annet sted, som i følge Selvaag Hus er identisk. Den engelskspråklige rapporten er utilstrekkelig som grunnlag for brannteknisk detaljprosjektering, slår BE/DSB fast.
For dårlig yttervegg
Rapporten avdekker også et avvik mellom beskrivelsen i en branntegning og utførelsen. Der er beskrevet en brannmotstand EI 30 på yttervegg mellom leilighet og svalgang, men slik er det ikke, uten at det framgår når og hvorfor dette er endret. Veggen er utført med vanlige vinduer og ytterdør uten speifisert brannmotstand mot svalgang. Det er også montert lufteventiler i ytterveggen mot svalgang.
Rapporten bekrefter at det var her langs svalgangen utvendig at brannen spredte seg fra leilighet til leilighet. Veggene mellom leilighetene holdt stand mot brannen.
Kommunen krevde i sin byggetillatelse at kledningen på vegg og tak måtte ha brannklasse tilsvarende som for rømningsvei. Dette er ikke etterkommet, og begrunnet med blant annet utformingen av svalgangen og de gode rømningsforholdene. Veiledningen til TEK’en sier ikke at det er krav til brannmotstand på denne ytterveggen med en trapp i hver ende av svalgangen, men kommunen stilte altså krav om det i dette tilfelle. TEK angir kun minimumsløsninger.
«Brannmotstand på denne veggen kunne hindret, eller i alle fall begrenset, brannspredningen inn i leilighetene i 2. etasje» heter det i rapporten.
Fem viktige grader
Byggforsk har en anvisning som sier at det kan brukes vanlig trekledning mot svalgang begrenset til bygninger i to etasjer, som Nannestadhuset hadde. Men forutsetningen er at takutspringet må være horisontalt og tett. Ved Nannestadhuset hadde taket en helning på fem grader, og ytterst lå en langsgående bjelke som bygde omtrent fem centimeter. I taket var det benyttet en Tyvek vindsperre, en 8 millimeter tykk OSB-plate. Etter prinsippbekrivelsen gitt i godkjenningen skulle det ha vært en 18 millimeter tykk sponplate her. Hensikten med et horisontalt takutspring er at røyk- og branngasser skal få slippe uhindret ut.
«Utformingen og valg av materialer og overflater i svalgangen kan ha bidratt til mer omfattende brannspredning enn «nødvendig»», heter det i rapporten. Men også andre forhold som sterk vind og oppbevaring av plastmøbler og annet brennbart utenfor leilighetene i første etasje, har forsterket dette.
Skjebnebjelken
En større bidragsyter til den raske brannspredningen enn skråtaket over svalgangen, er den 32 centimeter høye limtrebjelken som lå i underkant og ytterkant av svalgangens gulv. Denne har effektivt hindret flammer og branngasser fra å slippe ut. Når så skjermveggene mellom leilighetene i første etasje heller ikke er ført helt opp under svalgangsgulvet, så har brannen hatt gode muligheter til å spre seg sideveis her.
«Dersom veggene hadde vært tette oppunder dekket, hadde den horisontale spredningen trolig blitt forsinket, heter det i rapporten fra BE/DSB.
Selvaag Hus endret byggemåten for gulvet etter Nannestadbrannen ved å bygge den langsgående bjelken inn i gulvkonstruksjonen.
Brannalarm
I svalgangshuset i Nannestad hadde hver leilghet egne røykvarslere. Disse utløses først når det er røyk inne i den enkelte leilighet. Flere av beboerne ved denne brannen ble varslet av naboene før egne røykvarslere ble utløst. Et automatisk brannalarmanlegg ville kunne varslet alle beboerne om det brant i en del av bygningen. Dette kan være et tiltak for å tilfredsstille kravet i TEK, påpeker rapporten. Det mente også brannsjef Kjell Johansen da Byggmesteren snakket med ham i juni.
Rapporten har for øvrig ingen merknader til brannvesenets innsats, og det oppfylte kravet både til innsatstider og bemanning på skadestedet. Rapporten tar ikke stilling til om det foreligger lovovertredelser som eventuelt kan straffeforfølges.