Da redaksjonen ikke fant svarene på de konkrete spørsmålene vi hadde stilt tilfredsstillende besvart, etterlyste vi disse på nytt. Spørsmålene, og svarene som SelvaagHus da kom opp med, kan leses i sin helhet her på våre nettsider. Følg lenken under.
Brannstifter med bensin
Tidlig søndag morgen, den 28. september 2008, blåste det uvanlig friskt i Nannestad. Sannsynligvis var de aller fleste i dyp søvn denne søndagsmorgenen. Da var brannstifteren ute, lenge før klokken 6. Brannstifteren hadde med seg bensin og brukte bensinen som tennvæske på to forskjellige steder. Tennstedene var på stuesiden, på motsatt side av hvor de store soverommene var. Brannen fikk derfor lang tid til å utvikle seg uten at folk merket noe som helst og røykvarslerne, som er utenfor soverommene, fikk anledning til å varsle. Da det lokale brannvesenet kom ved 6 tiden var alle personer kommet ut, men flammene hadde fått et slikt tak at bemanning og utstyr ikke var tilstrekkelig. Brannvesenet på Gardermoen flystasjon ble tilkalt som raskt fikk slokket brannen.
Rømningsveiene
Foreldresoverommene lå langs altangangen. Derved var det mulig med en oversiktelig og rask vekking av folk og kort vei ut. Mye tyder på at nettopp denne situasjonen har bidratt til å spare liv. I motsetning til en røykfylt korridor har folk kommet ut i en åpen og røykfri svalgang med trapp både til høyre og til venstre. Som kjent er det vanligvis røyken som dreper.
Vegger, gulv og tak
Konstruksjonene ble utført ifølge preaksepterte løsninger og holdt minst de foreskrevne 30 minutter, noe som også brannen viste. Huset sto etter hele brannforløpet, noe som ikke er krav i denne brannklassen.
Svalgangen
Undersiden av gulvet i svalgangen var kledd med fibersementplater, konstruksjonen var utført i B30 og med trykkimpregnerte gulvbord. Gulvet opprettholdt sin bæreevne gjennom brannforløpet og bidro til at folk kom seg ut i sikkerhet. Himlingen over svalgangen ble utført med fibersementplater og med fem graders fall utover. Veggen i svalgangen ble utført i B30 konstruksjon med ordinær trekledning ytterst. Vinduer, dører, rekkverk og luftventiler ble utført med normal utførelse.
Byggeregler
Teknisk forskrift angir at kravene til sikkerhet kvantifiseres ved at byggverket skal bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i byggverket. Dette bygget var utført etter brannklasse 1 og skal tilfredsstille en normert brann i 30 minutter. Dette er det overordnende krav. Prosjekteringen kan gjennomføres på to måter: Byggverket kan utføres etter preaksepterte løsninger eller ved løsninger som ved analyse tilsvarer de preaksepterte. Prosjekteringen ble utført dels etter anvisningene i veiledningen til teknisk forskrift, SINTEF’s anvisninger og den internordiske publikasjonen Brandsäkra trehus.
Fravik fra preaksepterte løsninger
Kun på ett område kan det vurderes å være et fravik fra preaksepterte løsninger. Fraviket var i forbindelse med himlingen over svalgangen som hadde et avvik fra det horisontale på ca. 5 grader og med ca 4 cm av bærebjelken ragende nedenfor i forkant av himling. SINTEF Byggforsk angir at himlingen skulle være horisontal for å slippe eventuelle branngasser lettere ut. I dette tilfellet er fraviket kompensert med en 8mm sementfiberplate (ubrennbar) i himlingen. I følge byggdetaljbladet ville det vært tilstrekkelig med brannimpregnert tre i en horisontal himling. Vår vurdering er at løsningen for himlingen over svalgangen gir tilsvarende sikkerhetsnivå som angivelsen i byggdetaljbladet. Slik fremgangsmåte ble tidligere vurdert som teknisk bytte og har vært anerkjent praksis.
Analyse av fravik
For å analysere fraviket er det vurdert å bygge opp en datamodell og simulere to branntilfeller. En med horisontal himling og en slik som på dette bygget. Men det viser seg at løsningen som ble valgt er i praksis så nær en horisontal løsning at det med stor sannsynlighet ikke vil gi signifikante forskjeller. Imidlertid er det ikke noe som tilsier at dette fraviket har bidratt til forverring av brannforløpet, heller tvert om. De fleste platene sto brannforløpet ut uten å falle ned. Fibersementplatene har bidratt til at taket ikke tok fyr fra svalgangen.
Hva kan læres av brannen
Å sikre seg mot en utspekulert pyroman med bensin som tennvæske og som forstår å tenne på der brannen ikke kan oppdages på en tid da alle sover og i tillegg får vinden som medhjelper er praktisk talt umulig.
Bygninger basert på tre er tradisjonsrike i Norge og kommet for å bli. I disse miljøtider medfører bruk av trevirke at CO2 som er bundet i skogen forblir bundet i trematerialene. Produksjon av sement- og metallbaserte produkter forårsaker det motsatte. Store mengder CO2 slippes ut i atmosfæren. Utfordringen er å gjøre trebaserte bygninger mest mulig sikre mot brann.
Når brann først rammer denne type bebyggelse ga den tross alt flere positive erfaringer:
Svalgangen funksjonerte som en effektiv rømningsvei.
Hovedsoverom mot svalgangen ga enkel og effektiv vekking av de sovende.
Tremateriale som beskyttes av gipsplater og isolert med mineralull beholdt bæreevnen i hele brannforløpet.
Utstikkende soverom på balkongsiden stoppet brannen effektivt fra å spre seg sideveis.
Hvordan trebygninger kan gjøres mer brannsikre
Når det gjelder branner som oppstår inne vil forslaget til nytt brannkapittel i byggeforskriftene øke sikkerheten der blant annet sprinkling og automatisk brannalarmanlegg inngår. Når det gjelder å hindre brannspredning utvendig er riktig detaljering viktig. Imidlertid er effektiv horisontal og vertikal seksjonering i fasadene det mest virkningsfulle, noe som til fulle ble erfart ved brannen på Nannestad.
Å forhindre at en brann ikke forårsaker alvorlig skade på bygningen når den påsettes flere steder med bensin er nærmest en umulig sak.
Det viktigste ved brannsikring er å verne om liv og helse.