Misvisende mener Byggforsk

Sintef Byggforsk mener Iso pluss i sin omtale av egne reflekterende isolasjonsprodukter kan ha forledet byggmestre og byggherrer til å tro at disse produktene isolerer langt bedre enn de gjør. Fra samme hold var det helt tyst om de økonomiske bidragene Sintef Byggforsk får fra konkurrentene på isolasjonsmarkedet, inntil Byggmesteren ville skrive nettopp det.

I kampen om markedsadgang for isolasjonsproduktene fra Iso pluss er Sintef Byggforsk som norsk godkjenningsorgan en sterk premissleverandør til BE, som tidligere i år besluttet å forby salg og markedsføring av isolasjonsproduktene fra Iso pluss. Senere opphevet departementet denne beslutningen på grunn av saksbehandlingsfeil.

Byggmesteren ba Sintef Byggforsks forskningsdirektør Terje Jacobsen om svar på en rekke spørsmål vedrørende den private stiftelsens vurderinger av reflekterende isolasjon. Vi bringer her et uttdrag fra svarene vi fikk. Alle spørsmålene og fullstendig svar finner du på våre nettsider, www.byggmesteren.as.

Tvil om norm
Iso pluss sier at de ikke får testet sine produkter hos Byggforsk slik de ønsker. Byggforsk på sin side sier de kan teste reflekterende isolasjonsprodukter på flere måter. En måte å teste U-verdien på er i en hotbox. Det har Byggforsk gjort på en isolert bindingsverksvegg med reflekterende folie montert som inntrukket dampsperre. Det var bare luft i det lukkede hulrommet mellom dampsperre og kledning.
Byggforsk oppgir at målingene gjøres etter NS-EN ISO 8990-1996. Denne normen henviste også BE til da de ba Iso pluss om dokumentasjon av produktegenskapene for reflekterende isolasjon. Men i utredningen fra Kommunal- og regionaldepatementet der BE stansingsvedtak oppheves, mener departementet at det ikke framgår av teknisk forskrift (TEK) at det er et ubetinget krav om bruk av denne normen.
Byggforsk hevder at NS-EN ISO 8990-1996 er en internasjonal målestandard, men departementet har ikke klart å bringe på det rene om denne er notifisert etter EØS-høringsloven, som den må om den skal brukes som påbud av nasjonale myndigheter.

Finnes CUAP
Iso pluss har hevdet at det ikke finnes en såkalt CUAP, Commond Understanding of Assessment Procedure, en omforent testmetode for en produktgruppe. Men nå sier Byggforsk at det finnes en slik, utarbeidet av det franske byggforskningsinstitutt CSTB, som er godkjent i mars 2007.
I departementets redegjørelse heter det at det ikke finnes harmoniserte tekniske spesifikasjoner for reflekterende isolasjon. Dermed er det et åpent spørsmål hva man skal måle opp mot i en eventuell test.
Den nevnte CUAP er forøvrig ikke nevnt verken av departementet eller BE, og framstår derfor som ukjent for disse. Eller er den likevel ikke relevant i denne sammenheng av over nevnte grunner.
For detaljer om reflekterende isolasjon generelt og Iso pluss spesielt viser til artikler i Byggmesterens august og septemberutgaver i fjor, som også gjøres tilgjengelig på Byggmesterens nettsider.

Habilitet
De to dominerende isolasjonsleverandørene her i landet, Glava og Rockwool, er bransjepartnere hos Sintef Byggforsk i flere forskningsprosjekter. Glava og Rockwool er også store kunder som kjøpere av tester og godkjenninger for sine produkter.
Byggmesteren spurte om det tas hensyn til slike store kunder og bransjepartnere når nye kunder ønsker sine produkter testet, uten å få et direkte svar.
Forskningsdirekør Terje Jacobsen svarer slik:
– Som uavhengig forskningsinstitutt er det helt avgjørende for Sintef Byggforsk at vi ivaretar vår integritet. I praksis handler dette blant annet om å være konsistente og prinsippielle i hvordan vi opptrer i saker som dette. Vi har et høyt bevissthetsnivå og klare rutiner på dette internt samt dyktige medarbeidere.
Og videre:
– I vårt arbeid med produktdokumentasjon står kravet til habilitet sentralt. Habiliteten er nøye vurdert i forbindelse med vår utpeking som teknisk kontrollorgan etter retningslinjene i Byggevaredirektivet.
Kun tre prosent av Sintef Byggforsks omsetning dekkes av grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Resten finansieres som oppdragsprosjekter i nært samarbeid med både den offentlige og private delen av byggesektoren, samt større og mindre byggherrer. Forskningsinstituttet har 3.000 oppdragsgivere.
Vi spurte spesifikt om hvor mye Rockwool og Glava bidro med årlig til Sintef Byggforsk i form av betaling for oppdrag og mer direkte støtte til forskningsprosjekter. Det ønsket ikke Jacobsen å svare på i første omgang fordi de må opptre konfidensielt når det gjelder kunder.
I en epost til redaksjonen etter å ha lest hva Byggmesteren ville skrive om dette, opplyser Jacobsen likevel at den samlede omsetning fra isolasjonsprodusenter, inkludert de som produserer reflekterende isolasjon, beløper seg til mellom 1 og 1,5 millioner kroner årlig, eller en halv prosent av omsetningen. Byggforsk mottar ingen generelle bidrag fra noen næringslivspartner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *