Epost datert 8. september 2008 fra Byggmesteren til
Forskningsdirektør Terje Jacobsen, Sintef Byggforsk, 73593390
Terje.TJa.Jacobsen@sintef.no
Om testing og godkjenning av byggevarer/produkter som reflekterende isolasjon.
Byggmesteren arbeider med saken vedrørende markedsadgangen til reflekterende isolasjon på det norske markedet, aktualisert gjennom Statens Bygningstekniske etat (BE), som la ned forbud mot omsetning og salg av forhandleren Iso pluss sine reflekterende isolasjonsprodukter, en beslutning som Kommunal- og regionaldepartementet opphevet etter klage fra forhandleren.
Iso pluss har bedt Byggforsk om å teste et eller flere produkter fra produsenten Actis, men dette har Byggforsk avslått.
Byggmesteren har følgende spørsmål til Byggforsk i tilknytning til denne saken:
Dere bygger jo deres tekniske godkjenninger av produkter blant annet på rapporter og sertifikater. Men alle utenlandske sertifikater blir ikke betraktet som gyldige sertifikater i Norge? Hvorfor forholder det seg slik?
Når det ikke finnes noen ETA eller CUAP (Commond Understanding of Assessment Procedure) for et produkt, hvorfor kan det ikke gjennomføres praktiske tester?
Hvordan vil Sintef/Byggforsk vurdere dokumentasjonen av ISO+ produkter når det ikke finnes godkjente testmetoder? (Brev 03.01.08 til Iso+)
Er det problematisk at dere avviser testing av et produkt (Iso+ har bedt om test allerede i 2004) samtidig som dere har store kunder som tilbyr konkurrerende produkter på markedet?
Dere krever bruk av hot-box for slik testing, selv om hotbox er avvist som egnet testmetode i britisk rett, da det ble forsøkt innført i britisk bygglovgivning. Hotbox viser ifølge Iso pluss bare varmeledningsevnen uten å ta hensyn til en rekke andre avgjørende faktorer.
Hvordan kan dere fortsatt forsvare hotbox som et krav ved testing, når det er funksjonskrav som skal oppfylles, uavhengig av testmetode så lenge det ikke finnes godkjente testmetoder for produktet?
Nå har dere jo allerede testet ett produkt innen reflekterende isolasjon, R+Heatshield, teknisk godkjenning nr. 2494 utstedt 18.06.2007, hvor Sivert Uvsløkk er oppført som prosjektleder. Hvorfor kan dere ikke teste flere slike produkter?
Er det brukt hotbox i godkjenningsprosessen av dette produktet?
Denne godkjenningen bygger blant annet på dokumentasjon fra Sør-Afrika og Malaysia, langt fra norske breddegrader. Men dokumentasjon fra EU-godkjente sertifiiseringsorganer i Storbritannia er ikke relevante i Norge, slik Iso Pluss har fått erfare??
Habilitet
Noen vil kanskje stille spørsmål ved habiliteten når Sintef Byggforsk har Glava og Rockwool som store brukere av Byggforsk. Sintef Bygforsk er jo avhengig av å selge sine tjenester i markedet.
Tas det hensyn til ekisterende, veletablerte kunder hos Sintef Byggforsk når det vurderes oppdrag for nye kunder som ønsker testet produkter som vil konkurrere med eksisterende kunders produkter på det norske markedet?
Hvordan kan vi være sikre på at det ikke skjer?
Forstår du at noen kan stille spørsmål ved behandlingen av Iso pluss når Sintef Byggforsk samtidig har vel etablerte konkurrenter som store kunder og bransjepartnere?
Hvor mye får Sintef Byggforsk for utførte oppdrag for isolasjonsprodusenter som Sundolitt, Glava og Rockwool – f.eks for de tre-fire siste år?
Mottar Sinteff Byggforsk noen økonomiske midler fra sine bransjepartnere utover direkte betaling for tjenester?
Hvor mye i så fall fra hver av partnerne Sundolitt, Glava og Rockwool?
Til spesifikke prosjekter eller for generell bruk innen et område eller uten spesifikk bruk?
Byggmesteren mottar gjerne svar på disse spørsmål i løpet av et par dager.
Se svaret fra Sintef Byggforsk
er svaret Byggmesteren fikk fra Sintef Byggforsk