Mildere vintre, mer nedbør og mer vind, har allereder begynt så vidt å gjøre seg gjeldende. Hvor vi bygger, og hvordan vi bygger vil påvirkes i stor grad av dette. Nå har klimaendringene blant annet blit tatt opp i den årlige sårbarhets- og beredskapsrapporten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og peker på fukt vind og sopp som de største problemene.
FUKT: Det forventes kraftigere og hyppigere regnskyll og mildere vintre, derfor må vegger tettes bedre slik at vann ikke trenger inn i husene.
VIND: Særlig på Vestlandet vil det blåse kraftigere, derfor bør tak forankres bedre.
SOPP: Fuktigere klima øker faren for soppangrep. Med tettere hus må også ventilasjonen styrkes for å hindre sopp.
− Ekstremvær medfører store utfordringer for det bygde miljø, og i en del tilfeller bør risiko for ekstremvær legges til grunn ved dimensjonering og geografisk plassering av bygninger, sier seksjonssjef Kim Robert Lisø i Sintef Byggforsk til Aftenposten.
− Mildere vintre og mer nedbør gir lengre vekstsesong for sopp og råte, og levetiden for treveggene kan bli kortere, sier han.
− Ved oppføring av nye bygninger må en ha et mer bevisst forhold til klimaendringer. Kommunene har et ansvar for å tenke på klimaendringer i daglig forvaltning, sier avdelingsleder Tone Bergan i DSB.
Sverre A. Larssen i Byggenæringens Landsforening er bekymret for hva framtiden vil avdekke av svakheter når bygningsmassen utsettes for hardere vær.
− Når det bygges i stort volum, er det en fare for at utbygger glemmer å bruke lokal kunnskap om klima. Standardiserte løsninger fungerer gjerne ikke like bra på værutsatte Vestlandet som på Hedmarken, sier Larssen.
− Om vi bygger godt nok i dag får vi ikke greie på før om 30- 40 år, sier han.
I syv år har Sintef Bggforsk jobbet med denne problematikken, gjennom prosjektet Klima 2000.
− Vår erfaring viser at sentralisert styring av byggeprosessen begrenser mulighetene for lokal klimatilpasning og fuktsikring, sier seksjonssjef Kim Robert Lisø.