Under den kjedelige overskriften «Miljøverndepartementet har behandlet byggesak på Konglungen i Asker» lanserer Miljøvernministeren den hittil siste av rekke saker og utspill fra SVs statsråder som har gitt negative medieoppslag.
Saken gjaldt finansmannen Kjell Inge Røkkes storslåtte byggeplaner ved Konglungen i Oslofjorden. Pressemeldingen om «behandlingen» av denne saken kom to dager før en sak som burde vekke like mye interesse, og som er i omtrent samme kategori, men som knapt en riksavis har viet noe oppmerksomhet.
Den dreier seg om hyttebygging i Lysefjorden i Rogaland. Her var det hensynet til fjordlandskapet som omfatter Preikestolen og Kjerag som fikk miljøvernministeren til å gripe inn, og her var det for alltid. I saken ved Konglungen i Oslofjorden, var det en utsettelse i påvente av en reguleringsplan. Saken i Asker dreier seg om et stort husprosjekt som har fått ja i kommunen, nei i fylkeskommunen, ja av fylkesmannen og så nei av Miljøverndepartementet.
Departementet mener det er riktig å få en grundig og helhetlig vurdering, og at denne vil komme med det pågående arbeidet med reguleringsplan for området.
At ordføreren i Asker mener dette er en overprøving av det lokale demokratiet, er helt riktig. Her benytter departementet seg av en mulighet til å få fram en riktig saksgang med en vedtatt reguleringsplan før byggesak godkjennes.
Røkke har måttet vente et helt år på byggesaken sin, framgår det med en sympatisk undertone fra nettutgaven til lokalavisa Budstikka. Så vidt vi kjenner byggesaksbehandlingen fra andre steder og for langt mindre byggesaker, tror vi krokodilletårene kunne vært spart til en bedre anledning. Byggesaker tar dessverre tid, og det er ikke en sak med utbygging tilsvarende fem-seks normale eneboliger som skal brukes som målestokk for tidsbruk i byggesaksbehandlingen. En som vil bygge så stort og legge beslag på et så flott område i et så befolkningstett strøk, må finne seg i at det tar tid å behandle saken.
Selv om det kanskje ikke er direkte åpenbart i øyeblikket, vil også byggenæringen være tjent med at byggesaker får en grundig behandling og at bygging følger en vedtatt reguleringsplan. Det dreier seg om å vise ansvar for samfunnets framtidige utvikling. Når reguleringsplan ikke er ferdig behandlet, kan det derfor være en god grunn til å vente med en byggesak fordi den vil få konsekvenser, ikke bare i vår generasjon, men for all framtid.
Sannsynligvis finnes det tusenvis av hus- og tomteeiere langs den norske kysten som har ventet lenger enn Røkke på atskillig mindre byggesaker. I hver enkelt sak kan en utsettelse være pinefull, og et avslag føles bittert. Det kan likevel tenkes at en utsettelse eller til og med et avslag historisk sett, og vurdert av andre enn de direkte berørte, kan være riktig.
Per Bjørn Lotherington
Ansvarlig redaktør i Byggmesteren