BNL og Enova har inngått en samarbeidsavtale for å bidra til mer effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi. Økt kunnskap og høyere ambisjoner står sentralt i avtalen, som legger vekt på energisparing i eksisterende bygninger.
Solenergi har et teoretisk potensial på 1,6 TWh/år her i landet, men for å utnytte dette potensialet trengs det støtteordninger. Stort investeringbehov og lav lønnsomhet er viktige barierer for utbygging av solenergi.
Regjeringen vil øke satsingen på strømsparing i husholdningene. Bevilgningen til Enova foreslås økt fra 40 til 110 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dermed kan søkere få raskere svar på tilskuddssøknadene.
I vinter har Charlotte Nilsen i Åkrehamn på Karmøy i Rogaland bodd Norges kaldeste hus. Neste vinter kan det bli varmere. Da skal hun ha fått gjennomført etterisolering og vindusskifte for 250.000 Enova-kroner.
Over 60 prosent av den norske befolkningen har gjort energisparetiltak i vinter, viser en undersøkelse gjennomført for Enova. Enovas svartjeneste har også hatt rekordpågang.
Enova følger opp suksessen fra i fjor, og utlyser ny konkurranse om Norges kaldeste hus. Vinnerne får 250.000 kroner til etterisolering, utskifting av vinduer og installasjon av energieffektiv ventilasjon.
– En av de store utfordringene i tillegg til finansieringen, er mangelen på personer som kan gjennomføre arbeidet, sier Lavenergiprogrammets leder Guro Hauge, om overgangen til passivhusbygging fram mot 2020. Et solid kunnskapsløft for bransjen er helt nødvendig.
– Foreløpig er det bare offentlige og profesjonelle byggherrer, fagfolk og spesielt interesserte som har tatt kontakt for å rehabilitere eldre hus til passivhus standard, fastslår Ferry Smits, leder for Enovas rådgiverteam.
Mesteparten av energieffektiviseringen i åra som kommer må skje i eksisterende bygg. Men det krever tilskudd i milliardklassen. Dagens Enova-tilskudd er ingen hvilepute, mener Byggenæringens Landsforening (BNL) .