Store endringer for alle yrkesfag

Utdannings­direktoratet offentliggjorde idag sin rapport med omfattende endringer for alle de yrkesfaglige linjene i landet.

Du finner rapporten og underlaget her.

Rapporten er arbeidet frem av fem faglige råd og ni faglige utvalg fra arbeidslivet og alle deler av yrkesfags-utdannelsene.

Rapporten skal nå ut på høring før Stortinget behandle forslagene våren 2017.

En relevant fag- og yrkesopplæring

I rapporten anbefaler Utdanningsdirektoratet endringer i det yrkesfaglige utdanningstilbudet. Direktoratet skriver at fagarbeidere representerer en kompetanse som samfunnet trenger, og at fag- og yrkesopplæringen gir i stor grad en kompetanse som verdsettes på arbeidsmarkedet.

Likevel ser Utdanningsdirektoratet at ikke alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer fungerer like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet.

Dette gjelder særlig de fire utdanningsprogrammene service og samferdsel, helse- og oppvekst, design og håndverk og restaurant- og matfag.

Endres, spesialiseres eller nedlegges

Klassekampen skriver at det foreslås vesentlige endringer i alle de ni yrkesfaglige retningene. Endringer som innebærer nedleggelser, opprettelser av nye linjer og tidligere spesialisering enn i dag.

Rapporten vil at bygg- og anleggsfagene skal legge til rette for tidligere og økt spesialisering:

Fra andre året på videregående skal elever på tømrer- og rørleggerlinjene få spesialisere seg slik at de «kan få praksis og tilhørighet til faget tidligere».

32 lærefag foreslås lagt ned eller tatt opp i andre linjer. Dette omfatter fag med meget få elever i dag, som garverifaget og storurmakerfaget, men også større fag tas ned:

Kontor- og administrasjonsfaget med 1 800 elever i 2015, foreslås nedlagt. Utvalget skriver at selv om mange elever søker seg til hit, har faget nå liten betydning i arbeidslivet.

Utvalget vil ha en helt yrkesfaglig retning for IKT- og mediefag, et nytt handelsfag, nytt sikkerhetsfag og fire nye utdanningsprogram innen design og håndverk.

 

Den tredje reform

Yrkesfagene ble kraftig endret under Reform ‘94 og Kunnskapsløftet i 2006. Dagens endringer skyldes at regjeringen og Utdanningsdirektoratet ser med uro på den manglende rekrutteringen til mange av yrkesfagene, med påfølgende underskudd på norske fagarbeidere i arbeidslivet.

– Hvis vi ikke gjør noe med sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv, vil vi i løpet av få år ha stor mangel på fagarbeidere i mange bransjer, sier Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, til Klassekampen.

Bolstad tror at de foreslåtte endringene også får store konsekvenser for skolene rundt om i landet:

– Vi har valgt å splitte opp en del utdannelser og gjøre dem mer faglig spisset. Det betyr at man vil ha en del små fag som er ettertraktet av arbeidslivet, men at det kan blir utfordrende å tilby dem i det enkelte fylket. Vi bevarer fagene, gir gode forutsetninger for arbeid, men elever som ønsker å ta dem kan bli nødt til å flytte på seg, sier divisjonsdirektør Bolstad i intervjuet.