Det mener miljøkjemperen Kurt Oddekalv nå det er faglig dekning for. Han har stått i spissen for byggingen av Miljøvernforbundets Miljøsenter Seletun som ligger sør i Bergen. Det består av en rekke bygninger som står utsatt til for regn og fuktig luft, uten særlig sol- og vindtørking. All utvendig kledning er ubehandlet, og selv etter 10 år, er det knapt oppstått råteskader.
Les også: Nyere trefasade råtner
Synlige byggmestre – er det mulig?
Fire forskjellige treslag er brukt i kledningen på husene. Det er seinvokst gran fra Voss, furu, lerk og osp.
Skader av fuktig torv
En rapport som er utarbeidet av skadebehandlingsfirmaet Cytox, konkluderer med at det meste av utvendig kledning er i overraskende god stand til tross for at den har stått uten maling eller noen form for impregnering i et svært fuktig miljø.
Cytox har fulgt med på utviklingen i kledningen gjennom ti år på oppdrag for Miljøvernforbundet som er senterets eier.
Den eneste råten som Cytox kan påvise, er i tretakrenner, nedløp og andre bygningsdetaljer i tre som er i direkte kontakt med torvtaket.
Rapporten påviser også at osp, som mange har stor tillit til at kan stå ubehandlet over lang tid, er den som klarer seg dårligst av treslagene som er brukt i senteret.
Osp er oppskrytt
Oddekalv er glad for de klare konklusjonene i rapporten. Han er overrasket over at osp klarer seg dårligst.
– Osp ser ut til å være oppskrytt, den står seg langt dårligere enn ventet. Treslaget er også dårligere enn saktevokst gran. «Broilergran» som blir dyrket i plantefelt, har helt riktig en elendig holdbarhet, mens den som er vokst naturlig, er på høyde med furu kjerneved. Den er like tett og fin i årringene, sier Oddekalv.
Han er ikke kjent med at andre har gjort lignende funn.
Oddekalv tror ikke at kledningsbordas tjukkelse på 3,5-3,7 cm er årsaken til at osp holder så dårlig. Den samme tjukkelsen skaper i hvert fall ikke noe problem for de andre treslagene, fastslår han.
Slipper å male
Resultatene som nå viser seg i Miljøsenteret, bør få flere til å se at de ikke trenger å male hus og hytter.
– La huset eller hytta gråne med eieren, drikk rødvin i stedet for å male rødt! oppfordrer Oddekalv.
Han har regnet ut at folk i løpet av 20 år har ca. 22 måneder ferie. De som har malte hus, må bruke 4-5 måneder av disse feriemånedene til å male, og det i det som sannsynligvis er feriens beste vær! For det er jo i det beste været man må passe på å male.
Teknikk og kvaliteter
– Den gode holdbarheten henger sammen med måten vi bygger på. Det dreier seg om 60 prosent teknikk og 40 prosent materialkvalitet, forklarer Kurt Oddekalv.
– Den utvendige kledningen er som en værhud, den ligger med lufting på 3,7 cm (1,5 ”) utenfor ordinært bindingsverk. Videre bygger vi med takutstikk på minst 70 cm, enkelte steder opp til én meter. Kledningen skal helst ligger minst 40 cm opp fra bakken. Vi bruker materialene med størst andel kjerneved nederst på veggen og på de mest værutsatte veggene. Dårligere materialer kan vi bruke oppunder raftet.
Forholdene er ikke de beste for ubehandlet tre i dette området. Det regner ofte og mye, og husene ligger på ei halvøy med vann på begge sider. Dessuten blåser det lite og sola slipper ikke så mye til.
– God utlufting bak kledningen, gjør likevel at kledningsborda får mulighet til å tørke, hevder Oddekalv.
Helt nødvendige takutstikk
– Takutstikkene er helt nødvendig beskyttelse. De gjør at det ikke er så mye direkte regn på veggene, konstaterer Oddekalv.
Han mener det er feil å bygge hus uten takutstikk og begrunne det med at det «regner bortover», slik at takutstikkene ikke kan hindre regnet å slå inn på veggen. Blant andre jærbuer argumenterer sånn for at de bygger på den måten.
– Tenker de feil, mener du?
– Ja, det er ingen steder det blåser bestandig! Statistikk viser at vindmøllene her i landet bare kunne levere kraft 30 prosent av året. Derfor mener jeg at det over alt vil være en fordel å bevare treverket med gode takutstikk slik de gjorde før oss.
Fakta: Ubehandlet trekledning
Miljøsenteret Seletun, konferansesenter i Kalandseidet sør i Bergen.
Bygd i åra 1994 til 2004.
Flere hus som brukes til overnatting og konferanser.
Bygd med ulike treslag i kledningen: Furu, gran, lerk og osp. Alt i grove dimensjoner og 3,5-3,7 cm tykkelse.
Ligger i fuktig skogsmiljø, ved vann. Kledning er brukt som værhud og står ubehandlet. Delvis beskyttet av lange takutstikk.
Besiktiget årlig fra 2004 til 2014 av fukt- og råteekspert i firmaet Cytox.
Konklusjoner:
Naturlig grånet kledning, med noen nyanser avhengig av fuktpåvirkning
Råteskader i nedre del av noen hjørnekasser. Takrenner og takdetaljer i direkte kontakt med torvtak er stedvis råteskadet.
Ospen var minst egnet til værutsatte detaljer.
Seinvokst gran fra Voss har opprettholdt god kvalitet.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 8 2015.
2 kommentarer til “Ubehandlet kledning holder overraskende godt”
Store takutstikk er viktig, ikke bare for å bekytte fasadekledningen mot nedbør, men også mot solskinn, og spesielt den varme sommersola som får treverket til å sprekke.
Arkitekten Wenche Selmer bygget en rekke hytter og gjorde de samme erfaringer som Kurt har. Hun rangerte treslagene ganske likt for ubehandlet kledning. Vitenskapen er der, men man må lete den frem igjen. Hun var på langt nær den eneste som oppdaget dette, men etter bølgen med interesse for tradisjonelle naturmaterialer dabbet av utover på 80 tallet, har fokus vært på innovativ teknologi og nye materialer, og mindre på miljø og naturvennlige materialer. Heldigvis er det unntak og alt er ikke ensporet i dag heller.