Hovedbygningen i Jurmala etter restaurering. (Alle foto: Norsk Håndverksinstitutt)

Dikterhjem restaurert med norske eksperter

Bildereportasje: Boligene til «Latvias Bjørnson» er restaurert med faglig støtte fra Norsk håndverksinstitutt på Lillehammer. – Nå lever de videre som museum, sier instituttleder Eivind Falk.

Fredag 26. august åpnet sommerhuset dørene for publikum etter omfattende restaurering. Huset er opprinnelig fra 1800-tallet, og vil nå brukes som museum.

Tre kulturminner

Prosjektets mål har vært å restaurere tre ulike hjem i Latvia der Rainis og Aspazija har bodd. Hjemmene ligger henholdsvis i Riga, Jurmala og „Tadenava” i Dunava, Jēkabpils.

Rainis’ barndomshjem «Tadenava» i Dunava etter restaureringsarbeidet (Foto: Girts Kindzulis/Norsk Håndverksinstitutt)
Rainis’ barndomshjem «Tadenava» i Dunava etter restaureringsarbeidet (Foto: Girts Kindzulis/Norsk Håndverksinstitutt)
Befaring av Tadenava før restaureringen.
Befaring av Tadenava før restaureringen.

En viktig del av prosjektet har vært å styrke kompetansen blant håndverkere og spesialister som skal arbeide med den utførende delen av prosjektet.

Eksperthjelp fra Lillehammer

Som i alle Håndverksinstituttets internasjonale prosjekter har man hatt en målsetting om å styrke kompetansen til norske håndverkere gjennom deltagelse i prosjektet.

I dette prosjektet har man hatt med tre norske håndverkere / eksperter; Jarl Styve, Jarle Hugstmyr og Kolbjørn Vegar Os.

Hovedbygningen i Jurmala.
Hovedbygningen i Jurmala.
Restaurering av vinduer og dører i Jurmala.
Restaurering av vinduer og dører i Jurmala.

Latvias Bjørnson

Rainis og Aspazija er pseudonymer for dikterparet Jānis og Elza Pliekšāns, som fra et norsk ståsted kanskje best kan sammenliknes med Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson. Rainis (1865-1929) er av mange regnet som Latvias største dikter, og hans poesi og drama forener nasjonale, politiske og filosofiske motiver.

Rainis kjempet for latvisk uavhengighet, og var en av lederne for den radikale politiske bevegelsen omkring århundreskiftet kjent under navnet Jaunā strāva («Den nye strømning»).

Forfatterekteparet var svært sentrale i den latviske nasjonsbyggingen både i Latvia og Europa.
Forfatterekteparet var svært sentrale i den latviske nasjonsbyggingen både i Latvia og Europa.

For mange latviere har det derfor vært ansett som svært viktig å restaurere de tidligere hjemmene. Ikke nødvendigvis fordi bygningsmassen er så unik, men fordi den representerer en særegen kulturhistorisk verdi i kraft av å ha vært nasjonalpoetenes residens.

Tilstand og arbeid

Norsk håndverksinstitutt har organisert to større workshoper i Latvia i 2014 og 2015, og deretter fulgt opp prosjektet gjennom deltagelse i prosjektstyret. Workshopene var knyttet til forskjellige deler av restaureringsprosessen.

Ekspertene fra Norsk håndverksinstitutt har bidratt som forelesere og norske håndverkere har bistått i restaureringsarbeidet.

Jarl Styve (i midten) instruerer i vindusrestaurering. I bakgrunnen Kolbjørn Vegar Os.
Jarl Styve (i midten) instruerer i vindusrestaurering. I bakgrunnen Kolbjørn Vegar Os.

Gjennom prosjektet har de norske deltagerne også fått innblikk i latvisk bygg, material- og verktøytradisjoner.

Fra workshopene i Jurmala og Tadenava. Bildet til venstre viser Kolbjørn Vegar Os inspisere et vindu. På bildet til høyre ser vi Jarl Styve, Kolbjørn Vegar Os og Jarle Hugstmyr på befaring.
Fra workshopene i Jurmala og Tadenava. Bildet til venstre viser Kolbjørn Vegar Os inspisere et vindu. På bildet til høyre ser vi Jarl Styve, Kolbjørn Vegar Os og Jarle Hugstmyr på befaring.

 

Restaurering for videre bruk

Ved siden av bistand med resutaureringsarbeider har Norsk Håndverksinstitutt også kartlagt tilstander og gitt anbefalinger til videre arbeider og bruk av byggene.

Noen forslag, som innstallering av en heis, er ikke blitt anbefalt.

Byggene har allerede gjennomgått flere stadier av restaurering og tilpasninger. Noen av tiltakene har vært positive, mens andre har fjernet originale bygningsdeler.

Ekspertene fra Norge har særlig bidratt til restaureringen av byggenes originale trekonstruksjoner, tak, vinduer og dører.

Os, Hugstmyr og Styve om restaureringsprinsipper 2014.
Os, Hugstmyr og Styve redegjør for restaureringsprinsipper på workshopen i 2014.

Særlig nyttig har det vært å få fastslått tilstanden til matrialene, flere steder har man anbefalt utskiftinger som ellers var ansett som originale og brukbare.

Fra gjenåpningen av «Tadenava» i Dunava. Legg merke til merkene etter sporene etter feste for rapping på tømmerveggene (foto: Girts Kindzulis)
Fra gjenåpningen av «Tadenava» i Dunava. Legg merke til merkene etter sporene etter feste for rapping på tømmerveggene. (Foto: Girts Kindzulis/Norsk Håndverksinstitutt)
Lykkelig åpning! Fra venstre Museumsdirektør Zanda Rozenberga, Instituttleder Eivind Falk og Museumsdirektør Rita Meinerte.
Lykkelig åpning! Fra venstre Museumsdirektør Zanda Rozenberga, Instituttleder Eivind Falk og Museumsdirektør Rita Meinerte.

Ministeren kom

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft besøkte prosjektet i Jurmala i 2014. Til stede var også representanter for Riksantikvaren og den norske ambassadøren i Latvia, Steinar Hagen.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Norsk håndverksinstitutts Eivind Falk inspiserer dikterhjemmet i Jurmala (foto: Riksantikvaren)
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Norsk håndverksinstitutts Eivind Falk inspiserer dikterhjemmet i Jurmala (foto: Riksantikvaren)

De tre aktuelle restaureringsobjektene sto etter prosjektets avslutning i mai 2016 frem ferdig restaurert, og prosjekteier, State Joint-Stock State Real Estates, er fornøyd med resultatet.

Restaureringene i Latvia er finansiert av norske EØS-midler, og prosjektet er et samarbeid mellom Norsk håndverksinstitutt på Lillehammer, Organisasjonen for dikterhjem i Latvia, og det statlige eiendomsselskapet State Real Estate.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *