I 2015 startet Akershus fylkeskommune et prosjekt for skolekonkurranser i regi av World Skills Norway.
Prosjektet er støttet av Kunnskapsdepartementet, og har som mål at yrkeskonkurranser skal bli et verktøy som de videregående skolene kan benytte seg av i sitt undervisningsopplegg.
Les også: Vant tøff elevkonkurranse på Skedsmo
Hvorfor skolekonkurranser?
-Skolekonkurransene er en fin måte å synliggjøre yrkesfagene på, og oppmerksomheten kan bidra til å høyne statusen for yrkesfag, noe som igjen kan føre til økt rekruttering. På denne måten følger skolekonkurransene opp satsingen Yrkesfagløftet, sier Peggy Lindesteg ved avdeling for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune.
Lindesteg forteller at flere elever som har deltatt på skolekonkurranser opplever det som en svært relevant undervisningsform, og noen mente de forsto mer hva «å jobbe under press» var.
Flere har formidlet at de opplevde å være mer forberedt til eksamen etter å ha konkurrert.
-Konkurransene skaper også en arena til å danne nettverk innen sitt fag på tvers av skolene, og skolekonkurranse på CVen er også et pluss i margen dersom du skal søke læreplass eller jobb, legger hun til.
Samtidig har Lindesteg noe på hjertet når hun blir intervjuet av Byggmesteren på Skedsmo videregående skole:
Konkurransene trenger gode og relevante sponsorer
De strenge reglene i Opplæringsloven gjør det vanskelig for faglærere og skoler å skaffe sponsorer til yrkeskonkurransene.
Som skoleeier vil Akershus fylkeskommune overholde reglene – men de ser at reglene kan gjøre det vanskeligere å skaffe nok og gode materialer og verktøy, mener Peggy Lindesteg.
Byggmesteren har dekket ulike elevkonkurranser i mange år, og har sett en rekke eksempler på at det er nesten umulig å «skjule» hvor verktøy eller materialer kommer fra.
Dessuten har mange byggevareleverandører betingelser for sine sponsorakitivteter. Får de ikke vist seg frem, skal de heller ikke donere materialer eller verktøy.
Likevel gir mange til lokale skoler for å støtte dem. År etter år.
Et hinder
– Det er mange gode leverandører innen materialer, verktøy og maskiner som kunne tenke seg å ha en vinn-vinn situasjon. Men vi har ikke lov til å jobbe på den måten, sier Lindesteg.
Opplæringsloven gjør at arrangørene av yrkeskonkurransene må forholde seg til budsjettet ved skolene. Innkjøp og investeringer må tilpasses hver skoles økonomi.
– Nå er Skedsmo en skole som virkelig setter yrkesfagene på agendaen – de har stilt få spørsmål og brukt det de klarer, sier Lindesteg.
– Men sammenligner vi oss med andre land som Tyskland eller USA, der har du mange aktører tungt inne med sponsorering, fagfolk og så videre som ikke koster skolene noen ting!
Hun minner om at disse oppgavene istedet faller på yrkesfaglærerne selv. I Norge må de gjøre alt.
– En lemping på reglene hadde hjulpet. Vi i fylkeskommunen har diskutert dette med rektorer og eksperter, for vi vil gjerne undersøke om det er noe vi kan gjøre, sier Lindesteg og tilføyer:
– Husk at yrkesfagene uansett er prisgitt leverandørene. Vi kommer ikke unna at elevene skrur på en Volvo eller borrer med en Bosch. Det er mange merkevarer som har stor betydning for kvaliteten på undervisningen, sikkerheten og utøvelsen av selve håndverket.
– Vi er avhengig av dem, men når vi ikke har lov til å fortelle hva vi bruker høyt så… Jeg skulle ønske at vi kunne snakket høyt om dette, for alle er tjent med at yrkeskonkurransene blir større og bedre fremover, avslutter Peggy Lindesteg.