Flere trenger «alibilærlinger»

Flere utenlandske underentreprenører forsøkte i fjor å bli godkjente lærebedrifter i Oslo og Akershus, men manglet nødvendig kompetanse i tømrerfaget.

– Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus besøkte nesten 60 byggefirmaer i de to fylkene i fjor for å se om de kunne godkjennes som lærebedrifter, sier daglig lederArvid Søgaard.

– Åtte-ti av bedriftene var ute etter godkjenning for å oppfylle en lærlingklausul som underentreprenører, men ingen av dem kunne godkjennes umiddelbart. De manglet fagarbeider med norsk svennebrev og som kan snakke norsk.

 

Klausul uten effekt

– Viser nye firmaers ønske om godkjenning at en lærlingklausul har effekt?

– Nei, det kan vi ikke si. Den kan være med og skape oppmerksomhet om lærlinger og lærebedrifter, og ha en virkning på den måten. Av de 200 lærekontraktene vi skrev i fjor, var det kanskje to som kom som følge av en lærlingklausul. De fleste firmaer som ikke fikk godkjenning, var polske med bare polsktalende ansatte. Det kan hende at de har kompetanse til det de skal gjøre, men ingen av de vi har avslått, har hatt grunnlag for å drive opplæring.

 

Godkjennes av fylket

Søgaard understreker at Opplæringskontoret sjekker kompetansen i bedriftene og innstiller overfor fylket som formelt godkjenner bedriftene.

– Er norsk svennebrev det eneste dere aksepterer?

– Som et minimum må en ansvarlig for opplæringen ha norsk svennebrev. Svenske firmaer med svenske fagbrev, og lengre tids praksis her, kan også bli godkjent.

 

Gjemt bort i en krok

– Det er reell fare for at «alibilærlinger» blir tatt inn hos utenlandske underentreprenører bare for å oppfylle en lærlingklausul. De blir et alibi og kan i verste fall havne i en krok for seg selv, mener Søgaard.

– Når lærlingen ikke får være del av en vanlig arbeidsprosess, er det heller ikke noe godt grunnlag for opplæring, sier han.

Søgaard mener Oslo har en viss kontroll med at firmaer som tildeles oppdrag, faktisk har lærlinger slik klausulen krever. Så langt vi har erfart, har ikke Akershus samme kontroll, hevder han.

2 kommentarer til “Flere trenger «alibilærlinger»

  1. Intet nytt dessverre.
    For å si det rett ut.
    Vi er vel kommet i den situasjon at de fleste «såkalte byggforetak» ikke har kompetanse som burde gi grunnlag for i det hele tatt å tilby byggetjenester.
    Men så lenge at en bare snur det andre kinnet til etter hver ørefik en får kan en muligens ikke forvente noe annet.
    Før eller seneste vil nok også de som bestemmer se galskapen.
    Spørs om det er i seneste laget allerede ?
    Å kreve bare 40-50 % fagarbeidere i offentlige byggeprosjekter sier ikke så lite om hvordan en ser på dette, og hvilke øringer dette gir.
    Arne K

  2. Intet nytt dessverre.
    For å si det rett ut.
    Vi er vel kommet i den situasjon at de fleste «såkalte byggforetak» ikke har kompetanse som burde gi grunnlag for i det hele tatt å tilby byggetjenester.
    Men så lenge at en bare snur det andre kinnet til etter hver ørefik en får kan en muligens ikke forvente noe annet.
    Før eller seneste vil nok også de som bestemmer se galskapen.
    Spørs om det er i seneste laget allerede ?
    Å kreve bare 40-50 % fagarbeidere i offentlige byggeprosjekter sier ikke så lite om hvordan en ser på dette, og hvilke føringer dette gir.
    Arne K

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *