Uttørking av fukt i takelementer ved innblåsing av tørr luft i den ene enden av takelementet og utlufting av fuktig luft i åpninger i dampsperren i den andre enden av takelementet. (Foto: SINTEF Byggforsk)

Uttørking etter vannlekkasje i kompakte tak

Fukt i kompakte tak som inneholder treverk, må tørkes ut. Erfaringer viser at det lar seg gjøre, men det er en krevende oppgave.

Kompakte eller «varme tak» bygges med byggematerialer i direkte kontakt med hverandre og uten luftesjikt under taktekningen. Dette innebærer at konstruksjonen blir «tett» mellom dampsperre og taktekning.

Fukt som kommer inn i denne «tette» delen har begrenset mulighet for naturlig uttørking.

Risikoen er stor for at fukt kommer inn i takkonstruksjonen under bygging. Det anbefales derfor ikke å plassbygge slike tak.

I fabrikk, der fuktforholdene er under kontroll, er det akseptert å bygge takelementer. Det foreligger SINTEF Teknisk Godkjenning for ett slikt system.

Fabrikkframstilte takelementer

Fabrikkframstilte takelementer som til dels er utført med treverk kan egne seg godt i mange tilfeller. I de mest benyttede takelementene i Norge er bæresystemet integrert i isolasjonssjiktet.

Forutsetninger for at fabrikkframstilte takelementer skal fungere er at produksjon, lagring, transport og montasje er nøye kontrollert og planlagt for å unngå fuktinntrengning. Alle monteringsfuger og gjennomføringer må utføres damp-, luft- og vanntette.

Fabrikkframstilte kompakte takelementer som inneholder treverk må ikke brukes i bygninger med stor fuktbelastning som vaskerier, svømmehaller, trykkerier o.l., eller i lokaler med mekanisk overtrykksventilasjon.

Klikk for stort bilde. Figur 1. Eksempel på kompakt tak oppbygd av fabrikkframstilte elementer. (Ill.: Byggforskserien 525.207.)
Klikk for stort bilde. Figur 1. Eksempel på kompakt tak oppbygd av fabrikkframstilte elementer. (Ill.: Byggforskserien 525.207.)

Andre avgjørende forutsetninger for at fabrikkframstilte takelementer skal fungere er forståelse for og kompetanse om produktet hos byggeplassledelse, samt at fremdriften på byggeplass er tilpasset produktet. Det er f.eks. avgjørende at nedbør som faller på taktekningen ledes bort fra taket også i byggeperioden.

Når man bygger parapeter eller tilslutning av taktekning til vegger, er det avgjørende å planlegge, slik at detaljer og tekning utføres korrekt og i riktig rekkefølge.

 

Uttørking av fukt i fabrikkframstilte takelementer

Har fukt kommet inn i kompakte tak med treverk, må vanninntrengingen stoppes, og taket må tørkes så fort som mulig. Siden takkonstruksjon er bygget uten luftespalte under taktekningen kan man ikke forvente at takelementer tørker ut naturlig etter at lekkasjepunktet er tettet. Står det fritt vann på dampsperren, kan denne skjæres opp slik at vannet dreneres ut.

Når man skjærer opp dampsperren er det viktig å tenke på at denne skal være mulig å utbedre igjen, f.eks. med godkjent teip. Takelementer bør tørkes ved å blåse inn tørr luft. Luften blåses inn i den ene enden av elementet og slippes ut i den andre enden.

Dette kan gjøres ved enten å blåse inn tørr luft fra innsiden av bygget og inn over dampsperren (se bilde), eller fra utsiden under taktekningen, eller en kombinasjon av disse. For at innblåsingen skal gi effekt er det avgjørende at luften er tørr.

Dette kan f.eks. oppnås ved å koble en avfukter til tørkeaggregatet. Luften som blåses inn i taktelementene kan varmes opp noe for å påskynde tørkeprosessen, men man må ikke øke temperaturen for mye, da treverket i takelementet kan sprekke. Det er dessuten økt risiko for sopptilvekst i allerede fuktig treverk.

Oppvarming av den tørre luften som blåses inn i takelementer bør derfor vurderes nøye.

Fordelen med å tørke ut fra innsiden av et tett bygg er at man har bedre kontroll på uttørkingen i elementet, fordi tørkeutstyret står innendørs og klimaet er mer forutsigbart. Ulempen er at metoden er plasskrevende og kan stå i veien for andre arbeidsoppgaver i lokalene.

Det er viktig at fuktig luft fra uttørkingsprosessen ikke drives mot kaldere bygningsdeler hvor den kan forårsake kondens. Ved tørking fra utvendig side er det risiko for at arbeid ifm. tørking og materialhåndtering kan gi nye skader på taktekking.

Det er også større utfordringer knyttet til å avfukte uteluft. Aggregater og avfuktere bør plasseres slik at de ikke tar skade av å stå ute. Utstyret må også kontrolleres oftere enn ved tørking innenfra.

Den største fordelen med tørking utenfra er at byggearbeider inne kan foregå som vanlig.

 Uttørking av fukt i takelementer ved innblåsing av tørr luft i den ene enden av takelementet (vist med røde piler) og utlufting av fuktig luft i åpninger i dampsperren i den andre enden av takelementet (vist med blå piler). (Foto: SINTEF Byggforsk)
Uttørking av fukt i takelementer ved innblåsing av tørr luft i den ene enden av takelementet (vist med røde piler) og utlufting av fuktig luft i åpninger i dampsperren i den andre enden av takelementet (vist med blå piler). (Foto: SINTEF Byggforsk)
Uttørking av takelementer ved innblåsing av luft under taktekningen fra oversiden av taket. Luft blåses inn ved rød pil og slippes via ventil, illustrert med blå pil. (Foto: SINTEF Byggforsk)
Uttørking av takelementer ved innblåsing av luft under taktekningen fra oversiden av taket. Luft blåses inn ved rød pil og slippes via ventil, illustrert med blå pil. (Foto: SINTEF Byggforsk)

Måling av fukt

En fuktindikasjonsmåler kan brukes for å kartlegge hvor i taket det er fuktig. Når området er avgrenset, må taket åpnes, og en trefuktmåler med hammerelektrode bør brukes for mer nøyaktig måling av fuktige områder.

RF-målere kan også brukes for å måle fuktnivået inne i takelementet. Siden fabrikkframstilte takelementer ofte er utført med dampsperre som skille i den langsgående skjøten til neste takelement, kan det være store lokale forskjeller på fuktinnholdet i takelementene.

Ved måling i kryssfiner gir trefuktmålere høyere verdi enn det som er reelt. Derfor bør det tas ut noen biter kryssfiner, hvor fuktinnholdet bestemmes ved tørking og veiing. Tørkes elementene ensidig, f.eks. innenfra, måles fuktinnholdet i flere bestemte dybder i treverket med isolerte pigger, slik at fuktgradienten i trevirket også blir kartlagt.

For å få et helhetsbilde av fuktforholdene i et element, bør man måle på forskjellige steder i elementet. Avleste verdier må korrigeres for temperatur og treslag. Når fuktinnholdet i takelementet er nede på akseptabelt nivå, skal takelementet utbedres slik at det er luft-, damp- og vanntett på nytt.

Uttørkingstider

Det er vanskelig å angi generelle uttørkingstider for oppfuktet treverk og tørr isolasjon inne i takelementer. Flere forhold er avgjørende; f.eks. hvor fuktige elementene var før tørkingen startet, hvor lange elementene er, hvor mye luft som blåses inn i hvert element, hvor i elementet det blåses inn luft, hvor mye isolasjon som tas ned mm.

Erfaringen fra uttørking av fukt i takelementer på byggeplass er at dette kan ta måneder. Det kan få dramatiske konsekvenser for fremdriften i byggeprosjektet. Tar det veldig lang tid å tørke ut et takelement eller det er vanskelig å komme til for å få effekt på uttørkingen, kan det være bedre å skifte ut hele eller deler av elementet.

Uttørking av treverk i fabrikkframstilte takelementer tar lang tid og er krevende å utføre. Det bør derfor legges særlig vekt på at dette unngås. Taktekking samt tilsluttende arbeider ved taket bør derfor planlegges nøye og i samråd med takelementleverandør.

Kilder og referanser

Byggforskserien 525.207 Kompakte tak
Byggforskserien 725.118 Skader i kompakte tak
Byggforskserien 474.533 Byggfukt. Utørking og forebyggende tiltak
Byggforskserien 700.119 Fukt i bygninger. Uttørking

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *