– Denne uavhengige studien er et viktig verktøy i vårt og bransjens videre arbeid, sier direktør Johan Åhlén i Moelven Töreboda AB.
Alt må med
Studien tar utgangspunkt i livssyklusen og CO2-avtrykket til en betongbro og en trebro på jernbanestrekningen Åstorp-Kattarp i Skåne i Sverige.
Materialer og komponenter som er nødvendige i levetiden til de to broene er sammenlignet, inkludert ressursene brukt på utvinningen av råvarene.
Det er også tatt hensyn til påkrevd vedlikeholdsarbeid i de 80 årene som er broenes tekniske levetid.
Tallenes tale
Mens trebroen slipper ut 79 tonn CO2-ekvivalenter på sin reise fra vugge til grav, avgir betongbroen hele 127 tonn – omtrent 40 prosent mer.
Studien slår videre fast at det er stålmaterialet i rekkverket på trebroen som står for en stor del av dens CO2-avtrykk.
– I dagens klimadebatt snakkes det mye om klimapåvirkningen som skyldes transport av materialer og selve byggeprosessen. Vår studie viser at disse faktorene spiller en betydelig mindre rolle enn klimapåvirkningen som
kommer fra materialene og vedlikehold. Tre som produkt vinner stort på disse punktene, sier Peter Jacobsen, utviklingssjef på Martinsons Byggsystem.
Selskapet bidro i studien sammen med Moelven Töreboda. Studien er utført av konsulentbyrået Tyréns og SP Trä (Sveriges Forskningsinstitutt).
Vennligere innstilt
Trafikverket, som står for all offentlig vei- og jernbaneutbygging i Sverige, bygger cirka 150 veibroer årlig. I tillegg kommer broer som bygges av kommuner og private aktører. Det gjør at broprosjekter utgjør en stor klimapåvirkning, og krever mye kunnskaper om miljøpåvirkning fra alle involverte aktører.
Åhlén tror det er viktig å huske at villigheten til å bygge med tre handler mye om hvilken generasjon man tilhører.
– For unge mennesker i bransjen er tre et innlysende materiale å bruke. Jeg er overbevist om at deres innstilling vil bre om seg, og får enda større gjennomslag i framtiden.