SINTEF-forsker: Invester i bygningskroppen først

– Invester i bygningen, framfor å bruke penger på omfattende og kostbare varmeanlegg, og søk profesjonell og tverrfaglig hjelp. Det er rådet til arkitekt og SINTEF-forsker Tommy Kleiven.

Forskeren har en doktorgrad i energieffektivisering av

Tommy Kleiven, arkitekt og forsker ved SINTEF.
Tommy Kleiven, arkitekt og forsker ved SINTEF.

gamle hus og leder EU-prosjektet COHERENO. Prosjektet har som mål at gamle hus skal få morgendagens standard, både i forhold til bo-komfort, arkitektur og energibruk.

Til et slikt oppgraderingsprosjekt trenger huseierne  håndverkere, entreprenør og kanskje arkitekt og andre rådgivere. Et av resultatene fra prosjektet, er derfor at flere aktører fra ulike fag i byggebransjen nå har dannet samarbeidsgrupper. Målet er å tilby huseierne en kvalitetssikret og samkjørt oppgradering.

 

 

Oppgradering i tre år

På Vikhammer nord for Trondheim holder Sissel Kjøglum og Lars Audun Nornes på å sluttføre en grundig oppgradering. Boligen fra 1970-tallet kommer til å tilsvare et nybygg på de fleste områder.

– Da vi skulle pusse opp, hadde vi lyst til å redusere energiforbruket – både av økonomiske og miljømessige hensyn, forteller Nornes.

Etter tre års oppgradering er huset som nytt fra ytterst til innerst. (Foto: Privat)
Etter tre års oppgradering er huset som nytt fra ytterst til innerst. (Foto: Privat)

Skulle hatt en fagperson

Paret har holdt på i nesten tre år, og synes det hadde vært en stor fordel om de kunne brukt en samarbeidsgruppe til jobben.

– Det sier seg selv at om vi hadde hatt muligheten til å forholde oss til en fagperson som tok ansvaret for alt, så ville det gjort det veldig mye enklere for oss, sier Nornes.

 

Mange tar seg vann over hodet

Den muligheten er nå på plass: Forskerne har tatt initiativ til å samle bransjen, slik at de selv kunne danne samarbeidsgrupper og levere den rådgivingen på tvers av fag som huseierne savner.

– I forskningsprosjektet så vi nemig at mange savnet profesjonell hjelp som kunne samkjøre yrkesgruppene og tilby en helhetlig løsning tilpasset deres hus og behov. De ble selv sittende som uprofesjonelle prosjektledere for et relativt ambisiøst byggeprosjekt, forteller SINTEF-forskeren.

Huseierne som deltok i prosjektet, hadde alle hus som var bygd mellom 1961 og 1990 og som nå har energistandarden A eller B.

 

Fem samarbeidsgrupper etablert

Etter en rekke workshops og samlinger, er nå fem slike samarbeidsgrupper etablert: To i Trøndelag, to på Østlandet og en i Lofoten.

Det skal gi mer trygghet for huseierne, og høyere kvalitet i prosjektene.

– Samarbeidsgruppene kommer til å gi huseierne trygghet gjennom kunnskap, koordinering og godt håndverk, forteller Kleiven, som mener at dette er godt også for bransjen:

– Det er mange dyktige folk i byggebransjen, men noen unntak ødelegger for de som driver seriøst. Dette er en god måte for bransjen å bygge anseelse og skape tillit, mener forskeren.

 

Les også: To 1960- og 70-talls hus å SE OPP til

 

Vannbåren varme var en del av den omfattende oppgraderingen. (Foto: Privat)
Vannbåren varme var en del av den omfattende oppgraderingen. (Foto: Privat)

Kost på litt ekstra

– Det vi ser er at når man må utbedre, er det smart å gjøre en liten tilleggsinvestering som oppgraderer boligen slik at den blir mer energieffektiv i samme slengen, råder SINTEF-forskeren.

En godt isolert bygningskropp øker komforten i huset og oppvarmingsbehovet reduseres betraktelig. Bygningskroppen har dessuten lengre levetid enn tekniske installasjoner.

 

Les også: Tar sats og hopper til passivhus

 

Marked for energirehabilitering

Familien på Vikhammer fikk hjelp av Rojo arkitektkontor til å planlegge sitt oppgraderingsprosjekt. Rojo har sett at det er et økende marked for denne typen prosjekter og har derfor nylig etablert en samarbeidsgruppe.

– Vår gruppering består av alle aktører som er involvert i et typisk oppgraderingsprosjekt av en enebolig, fra arkitekt til ulike håndverkere som tømrer, rørlegger, ventilasjonsentreprenør og elektriker, forteller daglig leder hos Rojo, arkitekter Sondre Andvik.

 

Tømreren styrer

Siden det er tømreren som har den største jobben, har de valgt å la ham styre prosjektene og ha formell kontakt med kunden, men Rojo leder planleggingsprosessen internt i startfasen.

– For oss er fordelen med en slik samarbeidsgruppe at vi kan trekke inn kompetansen fra de utførende yrkesgruppene tidlig i planleggingen slik at vi kan gi kunden et best mulig produkt, forteller Andvik.

Prosjektet er finansiert av EU og Husbanken, og utføres i samarbeid med fire andre europeiske land.

 

Fakta: Halv million eneboliger

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det bygd over en halv million eneboliger i Norge mellom 1961 og 1990. De aller fleste av disse eneboligene er såkalte «kataloghus» som ble tilbudt boligkjøpere gjennom ferdighusfirmaer.

Mange av disse husene er nå modne for oppgradering ettersom sentrale bygningsdeler som tak, kledning og drenering har nådd sin levetid.

EU-prosjektet COHERENO (2013-2016) har som mål å styrke samarbeidet mellom aktører som ønsker å tilby ambisiøs oppgradering av eneboliger til passivhus og «nesten nullenergi nivå», såkalt nZEB.

Norge, Nederland, Belgia, Tyskland og Østerrike deltar i prosjektet som er finansiert av EU’s IEE program og Husbanken her i Norge. Prosjektets hjemmeside

 

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra gemini.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *