– Kirkeklokkene og «fjerdeetasjen» i kirketårnet som bærer dem, ville nok ikke deiset gjennom etasjene i én raus. Men jammen var det på tide å gjøre noe, for råteskadene var alvorlige, sier Berg.
Fukt forplanter seg
Han har vært rådgiver for arbeidene med å skape ny bæring i tårnet på Tjøme kirke. Nå vil den trolig vare i århundrer.
Årsaken til problemene var vind og regn fra sør, som luka ikke klarte å stoppe. Dermed var denne metertjukke steinmuren i kirketårnet konstant våt, og fuktigheten forplantet seg til de bærende konstruksjonene.
Tenker langt fram i tid
Andre- og tredjeetasjen ble holdt oppe av kraftige bjelker, som stakk godt inn i de nesten 150 år gamle murene i tårnet. Men da bæringen så ut til å kunne svikte, slo kirkegårdsarbeider og vaktmester Odd Steen Hanssen og kirkeverge Brooke Bakken alarm.
Hun tok kontakt med byggmester Frank Berg, som driver med rådgiving innenfor byggfaget, og som blir mye brukt når verneverdige bygninger trenger restaurering.
– Råteskadene var verre enn jeg hadde fryktet på forhånd, opplyser han.
– Og for at de samme problemene ikke skulle dukke opp igjen om femti eller hundre år, måtte vi tenke helt nytt og annerledes og prøve å komme unna hele fuktproblematikken, forklarer han.
– Samtidig måtte vi finne løsninger som Riksantikvaren kunne godta.
«Pinnene» til Frank
Det er noen enorme dimensjoner over bjelkene i de to rammene.
– De skal bære en stor tyngde, så da må det være solide saker, konkluderer Berg og opplyser at det er solid malmfuru på 20 ganger 30 centimeter.
– Populært kalt «pinnene» til Frank, sier han og gliser.
– Ja, de var ikke gode å få opp trappene, supplerer byggmester Ole Dahl, som utførte jobben. Én ting var at bjelkene veide bortimot hundre kilo hver, men det var verre at det er så svingete og trangt å komme opp i tårnet. Med fire sterke mannfolk gikk det.
– Vel inne i rommene der de skulle settes opp, måtte vi bruke kjedetalje for å heise opp bjelken som skulle danne oversida, og jekke sidebjelkene på plass under den, forklarer Dahl.
Fjerner årsaken til råteskaden
Riktig nok er ikke de bærende rammene i direkte kontakt med muren, slik at råtefaren allerede i utgangspunktet er sterkt redusert. Berg vurderte det likevel slik at det var om å gjøre å redusere fuktplagene til et minimum.
– Jeg rådet til å få laget et kobberkar til å samle opp vannet som driver inn gjennom luka, forklarer han.
Siden det kan renne over, er heller ikke det nok. Så da måtte det hyres inn en elektriker også, som monterte både et varmeelement og en føler, som starter denne når det blir vann i karet.
Med andre ord, nå bør klokketårnet vare sikret for veldig mange år framover.