Endringene trer i kraft tidligst fra 2016. (Illustrasjonsfoto)

Vil endre mye i bilbeskatningen

Privat bruksmengde, beregning av fordeler og verdsettelse. Høringsforslaget til Skattedirektoratet viser at elektronisk kjørebok blir nødvendig for de fleste som kjører yrkesbil.

Forslaget som nå er ute på høring omfatter henholdsvis:

  1. yrkesbiler i varebil klasse 2 og lette lastebiler,
  2. biler med yrkeskjøring utover 40.000 kilometer, og
  3. tilfeller hvor arbeidsgiver stiller bil til disposisjon for arbeidstaker sporadisk.

Høringsfristen er satt til 3. august.

Når endringene eventuelt trer i kraft er det ikke sagt noe om, men tidligste mulighet er fra 2016, skriver Norges Autoriserte Regnskapføreres forening.

Forslag til endringer for yrkesbiler klasse 2

Skattedirektoratet mener det er behov for å gjennomgå reglene for individuell verdsettelse av yrkesbiler som bare benyttes til reiser mellom hjem og arbeidssted (såkalt «arbeidsreise»).

Reglene i dag tillater ikke privat bruk ut over arbeidsreise, dersom full fordelsbeskatning skal unngås. Skattedirektoratet erkjenner i høringsnotatet at privatbruk utover arbeidsreiser medfører fordelsbesaktning som fører til urimelige utslag for berørte skattytere.

Spørsmålet som høringsrunden bør avklare er om forslaget innebærer nye urimeligheter.

I sitt forslag til endringer foreslår Skattedirektoratet to alternative verdsettelsesmetoder:

Metode 1:
Den første alternative metoden bygger på ordinære sjablonregler for fordelsbeskatning ved privat bruk av arbeidsgivers bil. Forslaget går ut på å redusere listeprisen fordelsbeskatningen bygger på med kr 100.000. Her er to eksempler:

Eksempel 1
Bil med listepris kr 300.000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for montør som frakter verktøy og varer til ulike oppdragssted. Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om. På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende (2015-satser):

Listepris kr 300.000 Kr 200.000 utgjør nytt beregningsgrunnlag etter reduksjon med bunnfradrag
Kr 200.000 x 30 % kr 60.000 utgjør fordelen

 

Eksempel 2
Bil med listepris kr 500 000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene.

Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om. Det er benyttet satser for inntektsåret 2015.

På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende:

Listepris kr 500.000 Kr 400.000 utgjør nytt beregningsgrunnlag etter reduksjon med bunnfradrag
Kr 286.000 x 30 % Kr 85.800 for verdi under innslagspunkt trinn 2
Kr 114.000 x 20 % Kr 22.800 for verdi over innslagspunkt trinn 2
Kr 108.600 utgjør fordelen etter reduksjon med bunnfradrag

 

Se flere beregningseksempler i høringsnotatet.

Metode 2:
Skattedirektoratet foreslår en alternativ løsning hvor verdsettelsen av fordel baseres på faktisk bruk og antall kilometer med privat kjøring, når kjøringen dokumenteres med elektronisk kjørebok. Dokumentasjonen skal vise 1) distanse kjørt totalt, 2) yrkeskjøring totalt og 3) resterende andel som dermed blir privatkjøring. Sistnevnte distanse multipliseres med sats.

Eksempel
Bil med listepris kr 300.000 er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for montør som frakter verktøy og varer til ulike oppdragssted. Arbeidsgiver legger frem dokumentasjon som oppfyller kravene. Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik:

 

Totalt utkjørt distanse for bilen 30.000 kilometer
Dokumentert yrkeskjøring 20.000 kilometer
Resterende distanse – total privatkjøring 10.000 kilometer

På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende (2015-sats):

Fastsatt fordel utgjør 10.000 x kr 3,40 Kr 34.000

 

Skattedirektoratet legger opp til at det er arbeidsgiver som skal velge metode, og ikke skattyteren selv. Valget gjelder inntektsåret som helhet, og av hensyn til innrapportering må nok valget foretas i forkant av første innrapportering (5. februar). Valget ser ut til å kunne gjøres individuelt pr arbeidstaker.

Foruten varebiler i klasse 2 vil motorvogn som oppfyller engangsavgiftsforskriftens § 2-6 omfattes. Dette gjelder lette lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7.500 kg og som gjennomgående må oppfylle de samme tekniske krav som varebil klasse 2.

NARFs bemerkninger

Dersom forslaget vedtas må de som i dag får et tillegg for privat kjøring basert på kjøring mellom hjem og arbeidssted anskaffe elektronisk kjørebok, for å få samme beskatning som i dag. Alternativet er å få beskatning etter sjablonsystemet, noe som for de fleste vil gi betydelig høyere skatt. Forslaget til forskriftstekst er som følger:

«Fordelen kan alternativt fastsettes ved å multiplisere antall kilometer bilen er brukt privat i inntektsåret med en sats fastsatt av Skattedirektoratet. Dette forutsetter at det føres elektronisk kjørebok som dokumenterer totalt utkjørt distanse samt total distanse for yrkeskjøring, og det kan da legges til grunn at differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat.»

Utgjør kjøringen hjem – arbeidssted mer enn 4.000 km i året, blir beskatningen høyere enn i dag. Dette skyldes at den lavere satsen på kr 1,50 pr km ved kjøring utover 4.000 km foreslås fjernet. I stedet brukes ordinær sats på all kjøringen. I 2015 er denne satsen på kr 3,30 pr km.

For arbeidstakere som i dag fordelsbeskattes fullt ut etter sjablonregelen for privat bruk av varebil klasse 2, innebærer forslaget om reduksjon i listepris lavere beskatning. Dette forutsetter likevel at det er tjenstlig behov for varebil klasse 2. Er det ikke tjenstlig behov for slik bil, gjelder ordinær sjablonbeskatning.

Regnskapsligning av yrkesbil

De foreslåtte endringene i reglene for beskatning av firmabil får også betydning for skattytere som får tilbakeført fradrag for bilkostnader ved privat bruk av yrkesbil i enkeltpersonforetak.

Etter gjeldende regler kan imidlertid ikke tilbakeføringen for privat bruk av yrkesbil settes høyere enn 75 pst. av de beregnede samlede kostnadene til bilholdet. Dette taket for tilbakeføring for privat bruk videreføres.

Redusert sjablongrunnlag ved yrkeskjøring over 40.000 km oppheves

Skattedirektoratet foreslår å oppheve gjeldende regel om at grunnlaget for standardtillegg for privat bruk av bil reduseres til 75 % av listepris hvis yrkeskjøringen overstiger 40.000 km. Skattedirektoratet begrunner forslaget med at a-ordningen krever regler som gir arbeidsgivere bedre forutsigbarhet.

Sporadisk bruksadgang

Sporadisk adgang til privat bruk skal etter gjeldende regler ikke utløse fordelsbeskatning etter standardregelen. Dersom adgangen til privat bruk derimot får et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder likevel hovedregelen for fordelsbeskatning.

For visstnok å gjøre regelverket enklere å etterleve for arbeidsgiverne, foreslår Skattedirektoratet at som sporadisk bruk anses inntil 10 kalenderdager faktisk bruk pr år og kjørelenge på inntil 1.000 kilometer. Begge vilkårene må være oppfylt for å unngå fordelbeskatning.

Forslaget innebærer med andre ord at dersom en arbeidstaker bruker arbeidsgivers bil 11 dager til private reiser, vil det bli full fordelsbeskatning. For å unngå uheldige tilfeller, bør nok arbeidsgivere innføre en svært restriktiv holdning til privat bruk av yrkesbiler. Alternativet er å innføre god loggføring av antall dager og kilometer biler benyttes privat.

Foreløpig kun et forslag til endringer

Som nevnt innledningsvis er det ovennevnte kun basert på et høringsforslag. Inntil videre skal man forholde seg til gjeldende regelverk. Samtidig er det ovennevnte verdt å merke seg dersom det vurderes innkjøp av nye biler eller innføring av elektronisk kjørebok.

Høringsdokumentene finner du her.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *