Blir manuelt arbeid vurdert som mindre viktig enn akademisk arbeid, eller er det viktigere å føre sagen enn å føre saken? Det drøfter byggmester Ole Thorstensen i et essay han nylig fikk publisert i Morgenbladet. (Illustrasjonsfoto)

Kloke tanker fra en håndverker

Hvorfor blir akademikere verdsatt så mye høyere i vårt samfunn når det er det praktiske arbeidet utført av håndverkere som får hverdagen til å gå rundt. Har alle som nå er akademikere i privat eller offentlig sektor glemt hva manuelt arbeid er?

Byggmester Ole Thorstensen fra Råholt i Akershus gjør seg mange tanker omkring det å være en manuelt arbeidende håndverker kontra en fysisk inaktiv akademiker i et lengre essay i Morgenbladet.

 

Undervurdert

Thorstensen etterlyser respekt og belønning i forhold til innsats også for håndverkere og skriver at han syns han har mer til felles med den polske tømreren ved siden av seg på byggeplassen, enn akademikeren bak sin kontorpult. Han stiller spørsmål om hvorfor en akademiker kan ta seg mye bedre betalt for sin rådgivning, mens den som skal gjøre den praktiske jobben avspises med mye lavere lønn.

Mens akademikerne sitter trygt og godt i sin kontorstol, må håndverkeren slite i all slags vær gjennom årstidene mot en statistisk fem år kortere levetid. Han etterlyser en alderstilpasset pensjon, hvor de som dør tidligere bør få utbetalt sin opptjente pensjon med høyere beløp over færre år.

 

Mislykket læring

Thorstensen er også innom utdanningen av håndverkere, som han mener har helt feil innretning. Han mener et håndverksyrke bør læres gjennom praksis, og ikke som nå en akademisk læring med innslag av praksis, utformet av akademikere. Han tror de som faller ut er skoletrøtte, ikke læretrøtte. Å fullføre har blitt det viktigste, ikke hva man har lært.

Les hele essayet fra byggmester Ole Thorstensen på Morgenbladets nettsider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *