Byggmester Ole Thorstensen fra Råholt i Akershus gjør seg mange tanker omkring det å være en manuelt arbeidende håndverker kontra en fysisk inaktiv akademiker i et lengre essay i Morgenbladet.
Undervurdert
Thorstensen etterlyser respekt og belønning i forhold til innsats også for håndverkere og skriver at han syns han har mer til felles med den polske tømreren ved siden av seg på byggeplassen, enn akademikeren bak sin kontorpult. Han stiller spørsmål om hvorfor en akademiker kan ta seg mye bedre betalt for sin rådgivning, mens den som skal gjøre den praktiske jobben avspises med mye lavere lønn.
Mens akademikerne sitter trygt og godt i sin kontorstol, må håndverkeren slite i all slags vær gjennom årstidene mot en statistisk fem år kortere levetid. Han etterlyser en alderstilpasset pensjon, hvor de som dør tidligere bør få utbetalt sin opptjente pensjon med høyere beløp over færre år.
Mislykket læring
Thorstensen er også innom utdanningen av håndverkere, som han mener har helt feil innretning. Han mener et håndverksyrke bør læres gjennom praksis, og ikke som nå en akademisk læring med innslag av praksis, utformet av akademikere. Han tror de som faller ut er skoletrøtte, ikke læretrøtte. Å fullføre har blitt det viktigste, ikke hva man har lært.
Les hele essayet fra byggmester Ole Thorstensen på Morgenbladets nettsider.