Også i Danmark ser det ut til at ROT-fradraget synger på siste vers, siden det der som i Sverige var sysselsettingsgrunner som lå bak innføringen. Nå går den danske byggebransje mye bedre og fradraget er ikke lenger nødvendig mener flere.
Vil ikke subsidiere
Byggebransjen her i Norge har lenge holdt opp ROT-fradrag som et tiltak for å redusere svart arbeid i det private rehabiliteringsmarkedet. Nå setter Regjeringen inn ekstra midler neste år til å bekjempe svart arbeid, og da spørs det om det også blir et Rot-fradrag som skattefradrag for deler av arbeidskostnadene ved oppussing i eget hjem.
Dette svarte Erna Solberg da Aftenposten etterlyste ROT-fradraget i dag:
– Vi utreder det, men det er ikke bare enkelt. I Sverige ble en slik ordning etablert, ikke bare for å få bukt med svart arbeid, men også som et sysselsettingstiltak. Vi er i en helt annen situasjon, og det er et spørsmål om vi skal subsidiere folk som allerede har råd til å pusse opp.
Et klarere ”nei” fra en Høyrepolitiker er det nok vanskelig å få når man regjerer sammen med Fremskrittspartiet, som har gått inn for ROT-fradraget.
Gått ut på dato
Mens de borgerlige partiene og byggenæringen i Danmark fortsatt vil beholde det danske ROT-fradraget, boligjobordningen, så mener den borgerlige, konservative tenketanken Cepos at den må opphøre, slik den automatisk vil ved årsskiftet om den ikke blir vedtatt forlenget.
– Jeg er kritisk overfor en forlengelse av boligjobordningen. Det gir en fordreining av økonomien, og det gagner ikke veksten på sikt, sier sjeføkonom Mads Lundeby Hansen i Cepos.
Cepos tror en forlenging av ordningen vil gjøre en hel bransje avhengig av statsstøtte.
– Boligjobordningen vil bety at man gir statsstøtte til byggeprosjekter som likevel ville blitt gjennomført uten støtte, sier Hansen til Jyllands-Posten.
Han vil heller bruke penger på å redusere selskapsskatten og energiskatten.
Bransjen går bedre
Også den danske regjering mener det er tid for å avslutte boligjobordningen. En ny analyse viser at bygge- og anleggsnæringen etter en voldsom overoppheting på 2000-tallet etterfulgt av en krise, nå har nådd opp på noenlunde samme sysselsettingsnivå som den har vært historisk, 160.000 ansatte, noe boligjobordningen har bidratt til.
Med en gradvis stabilisering av samfunnsøkonomien vil det ifølge analysen ikke lenger være nødvendig med økonomiske stimulanser, heter det i omtalen av analysen i avisa Politiken.