Også på Sørlandet øker svart arbeid nå så mye at det påvirker rekrutteringen til byggfag negativt fordi seriøse bedrifter mister oppdrag, og kan dermed ikke ta inn så mange lærlinger som de ønsker. (Illustrasjonsfoto)

Svart arbeid gir færre læreplasser

Lærlingene står i kø for å komme ut i bedriftene i Aust-Agder, men et stadig svartere privat rehabiliteringsmarked tar oppdragene fra de seriøse bedriftene, som dermed ikke kan ta inn så mange lærlinger som de gjerne skulle ha gjort.

Yrkesopplæringsnemnda i Aust-Agder inviterte nylig til et temamøte om rekrutteringssituasjonen innen bygg- og anleggsfagene i lokalene til Byggmester Asle Thorsen AS i Arendal, der også skolemyndigheter og lokalpolitikere møtte opp.

 

Flere til VG3

Mellom 40 og 50 elever er uten læreplass i Aust-Agder denne høsten.

– Mange bedrifter som vanligvis tar inn en eller flere lærlinger, opplever nå så sterk konkurranse fra svart arbeid i rehabiliteringsmarkedet, at de ikke har nok oppdrag til å forsvare inntak av nye lærlinger forteller Fred Skagestad, som er leder i yrkesopplæringsnemnda i Aust-Agder.

Dette inntoget av svart arbeidskraft kom overraskende, ikke bare på bransjen, men også på skolemyndighetene, som nå må opprette VG3-klasser for å få byggfagelevene som ikke får læreplass, fram til svennebrev. Det har vært drøftet å redusere antall byggfagklasser.

Byggmester Asle Thorsen har og har alltid hatt lærlinger, og fikk pris som beste opplæringsbedrift i fylket så sent som i 2011.

Mellom 40 og 50 elever er uten læreplass innen byggfag i Aust-Agder denne høsten, og det synes byggmester Asle Thorsen er veldig mange. Men han ønsker ikke å redusere inntaket av hensyn til tilgangen på faglærte på litt sikt.
Mellom 40 og 50 elever er uten læreplass innen byggfag i Aust-Agder denne høsten, og det synes byggmester Asle Thorsen er veldig mange. Men han ønsker ikke å redusere inntaket av hensyn til tilgangen på faglærte på litt sikt.

– Det er veldig mange uten læreplass i år, synes Asle Thorsen. – Vi har nok lærlinger nå, men det er også skummelt å stoppe inntaket, mener han og peker på behovet på litt lenger sikt. – Men VG3-klasser gir et B-svennebrev, mener Thorsen.

I Aust-Agder er det mellom 70 og 80 løpende lærekontrakter innen tømrerfaget.

 

50.000 ekstra

På temamøtet ble det spurt om ikke flere bedrifter kunne ta inn lærlinger, men de som allerede var medlem i Opplæringskontoret og hadde lærlinger, hadde ikke mulighet til å ta imot flere. Dermed ble utfordringen å finne fram til nye bedrifter som ville ta inn lærlinger.

– Også her i Agder har vi tatt i bruk det nasjonale tiltaket om et tilskudd på 50.000 kroner til nye lærebedrifter, forteller Fred Skagestad til Byggmesteren. – Dette tilskuddet praktiseres ulikt i kommunene. Noen gir det bare til lærlinger med ungdomsrett, mens andre også gir det til bedrifter som tar inn voksenlærlinger. Vi mener det burde være likt. Unge som surret bort sine rettigheter og flere år av sin ungdom, kan få en ny sjanse som lærekandidat, men for bedrifter som gir disse en sjanse er det intet tilskudd overhode, påpeker Skagestad, og synes det er underlig. – Bedrifter som tør å satse på disse, burde få tilskudd.

 

Møter rådgiverne

Aust-Agder engasjerer seg i flere rekrutteringstiltak, som for eksempel Ungtekno i Gjerstad, Kristiansand og Flekkefjord, hvor ungdomsskoleelever får møte sine forbilder i form av lærlinger som forteller om sine erfaringer. Deltakelse på skolenes jobbmesser og utstrakt samarbeid mellom skolene og næringslivet, bidrar til å synliggjøre jobbmarkedet.

– Vi har også invitert samtlige skolerådgivere og yrkesveiledere til felles møter hvor vi har hatt spesiell fokus på lærlinger. Mange innen det offentlige tror nok det bare skal et vedtak til for å ta inn flere lærlinger i bedriftene, og skjønner ikke at dette også har en markedsside, at bedriftene må ha oppgaver å sette lærlingene til.

Fred Skagestad har ansvaret for rekrutteringen innen alle lærefag, og han understreker at særlig staten, men også kommunene, kunne bli mye flinkere til å ta inn lærlinger enn i dag.

– For eksempel kunne teknisk avdeling i mange kommuner tatt inn håndverkerlærlinger, og på mange institusjoner kunne det vært plass til for eksempel kokkelærlinger, påpeker han.

 

Ute i bedriftene

Asle Thorsen hadde gjerne sett at samarbeidet med skolene hadde blitt tettere. I dag synes han ting går for tregt.

– Lærerne burde vært mer ute i bedriftene, men det skjer nesten aldri. Men jeg hadde en lærer som henvendte seg til meg i vinter, og spurte om å få komme ut og se, og jeg svarte ja med en gang. Hun ville vite hva som var forventet av byggfagelevene og hun skulle så ta hensyn til dette i sin undervisningen, forteller Asle Thorsen.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *