«Enkelt å være seriøs»: En seier for Byggmesterforbundet

Selv om rapporten slutter opp om Byggmesterforbundets gamle kampsaker om kompetansekrav og fagkompetanse ute i prosjektene, er Østvold nøktern i begeistringen etter det omfattende utvalgsarbeidet som ble avsluttet med overlevering av rapporten «Enkelt å være seriøs» fredag formiddag.

Les også: Overleverer verktøykasse mot useriøse

Delvis er ikke godt nok

– Vi kan jo risikere at myndighetene plukker ut noen deler av forslagene, men ikke ser helheten. Det er her kampen vil stå framover. I alle sammenhenger må vi jobbe for å påvirke politikerne. Skal det vi foreslår få virkning, må man ivareta helheten, understreker Østvold.

Byggmesterforbundets styreleder var eneste bedriftsrepresentant i det bredt sammensatte utvalget som møtte kommunalminister Jan-Tore Sanner fredag for å overlevere innstillingen.

Østvold var også kjapt ute og minnet om helhetstenkningen da Sanner takket for rapporten og sa at noe av det som blir foreslått er lettere å få iverksatt enn annet.

– Dette er ikke forslag som man kan klippe og lime fra. Skal tiltakene ha full effekt, må de ses i sammenheng, skjøt han inn.

 

Gjentatte kompetansekrav

I seks-sju år har Byggmesterforbundet fremmet krav om at det må stilles kompetansekrav til bedrifter i næringen. Hvert år siden 2008 er det tatt opp i uttalelser vedtatt på landsmøtene.

Les også: Ny, uavhengig kontroll er et blindspor

Byggmestrene vil ha kompetansekrav

Den gangen kom det opp som en ønsket løsning framfor uavhengig kontroll som myndighetene hadde foreslått for å redusere alle byggskadene, og som senere ble innført.

Nå foreslår utvalget bak rapporten «Enkelt å være seriøs» at det skal stilles kompetansekrav, og at kvalifikasjoner skal vises på ID-kortene.
Det skal til og med stilles kompetansekrav for byggearbeider som ikke er søknadspliktige. Det vil si at det også ved arbeid med rehabilitering, ombygging og tilbygg på private boliger, (ROT), skal kreves kompetanse av den utførende.

 

Retter opp konkurransevilkårene

Helt siden EU i 2004 åpnet grensene for arbeidsinnvandring, har Byggmesterforbundet, og særlig medlemmer i Oslo-området, påpekt de skeive konkurransevilkårene for norske håndverksbedrifter i forhold til utenlandske firmaer med lavtlønte håndverkere.

Les også: Flere i skyggen av byggeboomen

– Næringen er i ferd med å råtne på rot, advarte Åsmund Østvold i et møte i Oslo så seint som i juni i fjor. Han viste til at store offentlige selskaper foretrekker entreprenører uten egne ansatte fordi de er lavest i pris. Denne typen firmaer utkonkurrerer dermed tradisjonelle håndverksfirmaer som har ansatte og som tar opplæringsansvar.

Nå foreslår rapporten at det skal være en egen godkjenning for opplæringsbedrifter. Den kommer inn som en av fire moduler i den foreslåtte sentrale godkjenningsordningen.

Østvold har stått hardt på for denne i utvalget, og kollegene i utvalget har derfor oppkalt den aktuelle modulen etter ham.

 

Kontroll med privatmarkedet

– Noe av det viktigste vi har fått gjennomslag for i utvalget, er at det innføres en kontroll med privatmarkedet. Alt arbeid på eiendommer skal registreres, og det gjør det lettere for tilsynsmyndighetene å finne fram til uregistrerte og ulovlige arbeider i private hjem. Så sant tilsyn oppdager arbeider som ikke er registrert, vil det være grunn til mistanke om at noe ulovlig foregår, og det vil gi åpning for et tilsyn, uten å bryte med privatlivets fred. Et hensyn skattemyndighetene jo ser ut til å ta svært alvorlig.

 

Fagmiljø i prosjektene

– En godkjenningsordning for opplæringsbedrifter, er heller ikke en fasitløsning på problemene med rekruttering, understreker Østvold.

– Men det vil være med på å skape fagmiljøer på prosjektene og det vil gi et annet grunnlag for å drive opplæring enn om alt håndverk gjøres av ufaglærte.

Østvold mener man i tillegg må arbeide for at lærlingene skal være attraktive for bedriftene. Det kan skje ved at det stilles krav om lærlinger ved offentlige anskaffelser og at lærlingtilskuddet økes.

– En hjelp kunne det også vært om vi fikk innført en ordning som alle byggebedrifter betaler inn til, men som bare lærebedrifter får midler fra, mener Østvold.

 

Enkelt å registrere

– Vil ikke du som bedriftsleder bli pålagt mer byråkrati med den registreringen som blir foreslått av utvalget?

– Nei, det eneste ekstra som foreslås, er en registrering av arbeider på eiendom. Dette kan gjøres med noen få tastetrykk på smarttelefonen. Det tar noen sekunder slik det er ment å bli med en app, og krever ingen kommunal behandling. Til gjengjeld vil alle registrerte arbeider på en eiendom poppe opp når inn riktig gårds- og bruksnummer tastes inn. Det vil lette tilsynsmyndighetenes kontroll atskillig.

For bedriftene som er sentralt godkjent, skal dessuten dokumentasjonskravene være lettere enn for ikke godkjente bedrifter, poengterer Åsmund Østvold.

 

Les også: Sanner tok seriøsitetspoenget