Mange bedrifter fra broderlandet orker ikke lenger å etablere seg i Norge eller ta korte oppdrag hos «fjeldaberne».
De 12 byrdene
Det er bransjeorganisasjonen Dansk Byggeri som nå varsler at stadig flere av deres medlemmer har gått lei. Hvis en dansk håndverker eller entreprenør skal utføre et oppdrag for en kunde i Norge, må den registrere seg og sine medarbeidere hele 12 steder.
Det er særlig ID/byggekortet som skaper merarbeid. Dansker og alle andre må som kjent registrere seg sentralt, få en momsrepresentant, melde på byggeplassen og sine medarbeidere til et annet sentralt register og så avvente godkjenningene.
At ansatte som skal utføre jobben i tillegg må møte opp på det lokale skattekontoret, bevise sin identitet og gjennomføre en norsk skatteregistering oppleves som belastende.
Mistenkeliggjort
– Det signaliserer en form for mistenkeliggjøring, og det er mange ressurser som virksomheten skal ta i bruk for å få lov til å utføre et helt vanlig stykke arbeid.
– Det er i mange tilfeller derfor vi ser at 60 prosent av de danske byggevirksomhetene gir opp det norske markedet – enten med det samme, eller i løpet av det første året, forklarer sjefskonsulent i Dansk Byggeris internasjonale avdeling, Anita Kurowska Larsen.
Regeljungel
Et av selskapene som har hatt trøbbel med de norske reglene, er NKI Kloak- og industriservice A/S i Ålborg, som skulle sende seks medarbeidere til Norge i fire dager. Så langt har det kostet dem nesten 17.000 kroner i advokathjelp til registrering og papirarbeid.
Kurowska Larsen er heller ikke imponert over kunnskapsnivået til de som forvalter reglene i Norge:
– Vi opplever faktisk at de norske myndighetene selv har problemer med å finne frem i sine egne regler, så det sier litt om hvor vanskelig det er for danske selskaper å finne frem i den norske regeljungelen, sier Anita Kurowska Larsen.