Kjell Skog er leder i Byggmesterforbundets utdanningsutvalg og professor 2 ved Universitetet i Tromsø.

– Ikke lønn som gjør norske elementer dyre

– Timelønn til effektive tømrere er ikke grunnen til at norske elementer blir for dyre.

– Bildet er mer sammensatt en som så. En årsak er at byggevarer er priset høyere her enn ellers i Europa, mener Kjell Skog, leder i Byggmesteren Tromsø AS og styreleder i Byggmesterforbundet.

Programmet inviterte ikke til spørsmål og kommentarer, men markedssjef i Jackon, Bengt Bøyesen, rakk noen ord med Kjell Skog da han var på vei ut.
Programmet inviterte ikke til spørsmål og kommentarer, men markedssjef i Jackon, Bengt Bøyesen, rakk noen ord med Kjell Skog da han var på vei ut.

Han holdt foredrag på Byggevaredagene i Oslo onsdag, der salen var full av leverandører. Men møteprogrammet inviterte ikke til spørsmål eller kommentarer.

 

Få aktører har kontroll

– Byggevaremarkedet er geografisk stort og preget av få aktører, utdyper Kjell Skog overfor Byggmesteren.

– Aktørene har hatt stor oppmerksomhet på kreative løsninger for å kunne kontrollere markedet. I gode tider som vi har hatt, har man akseptert overpriser på byggevarer. Ulempen er at vi over tid har fått en struktur som får problemer med å overleve et europeisk prisnivå.

 

Lavpriset ute

– I utenlandske byggevarebutikker har jeg funnet kjente produkter til en brøkdel av norsk pris, sier Kjell Skog.
– Da blir løsningen direkte import eller stråselskaper i utlandet som lar fakturaen passere. Dette er ikke særlig bærekraftig.

Les også: Vil bidra til å industrialisere

 

For mange skal tjene

Skog mener det er for mange ledd som skal ha sine påslag, og som styrer varestrømmen på en måte som ikke tilfører byggefirmaer annet enn høyere pris.

Noen leverandører priser taktisk, og sørger for å ta maksimalt for byggevarer av kunder som ikke vet at konkurrentene i andre land kjøper varen til en mye lavere pris.

– De tjener kanskje på dette på kort sikt, men alle taper på at det fortsetter på den måten. Leverandørene må bli samarbeidspartnere som tilfører varekjeden verdi. Grådighet i ett eller flere ledd, gjør bare at flere trailere ruller inn over grensa, sier Skog.

 

Gjorde det billigere selv

Skog nevner et eksempel som beskriver en annen side ved norske leverandørers prispolitikk:

– Vi undersøkte med en leverandør av bjelker hva de skulle ha for å ta hakk på hver 60/60 i en bjelke. Det ble priset til 12 kroner per hakk. Når vi får prekutt fra Tyskland, betaler vi per kubikkmeter for trelasten og pris pr. løpemeter for bearbeidelse. Da blir prisen for ett hakk den samme som for 10. Men siden Tyskland er langt vekk, valgte vi å investere 25.000 kroner i nødvendig utstyr, og lager hakk for ca. to kroner.

 

Uenig om pris og kvalitet

Selvaag Boligs administrerende direktør, Baard Schumann, sa i

Timelønn på 12 kroner frister Selvaag Bolig til å importere moduler fra Kina, fortalte adm.dir. Baard Schumann.
Timelønn på 12 kroner frister Selvaag Bolig til å importere moduler fra Kina, fortalte adm.dir. Baard Schumann.

et foredrag før Skogs at det er norsk lønnsnivå som gjør at selskapet henter så stor andel av sin produksjon i utlandet, og at utenlandsk produksjon har høyere kvalitet enn om den var plassbygd.

Kjell Skog er ikke enig, og viser til erfaringer fra egen elementproduksjon:

– Norske tømrere er så godt kvalifiserte for jobben sin, og jobber så rasjonelt når det legges til rette for det at det ikke er lønnsnivået som gjør at vi ikke er konkurransedyktig.

– Det er heller ikke riktig at kvaliteten på det som leveres fra utenlandske produsenter er så god som Selvaag Bolig vil ha det til. Jeg har selv vært i Baltikum og sett ulike produksjonssteder med høyst ulike produksjonslokaler. Jeg kunne også se at det ble gjort alvorlige feil i produksjonen, forteller han.

 

Andre grep sjansen, ikke vi

Skog bebreider seg selv og kollegene for å ha sovet i timen. Han sikter til at NTNU allerede i 2007 utarbeidet en rapport om programvare til framtidig industrialisert boligproduksjon. Den fikk ikke den mottakelsen den burde ha fått. Først de par siste åra har Skog og hans firma tatt i bruk rapporten som har gitt et godt grunnlag for deres elementproduksjon.

Estlendere fanget derimot opp budskapet i rapporten idet den kom ut, og fikk EU-midler til de nødvendige investeringene. Det er grunnlaget for mye av den element- og modulproduksjonen som vi nå konkurrer med.

– Estlenderne ligger et hode foran oss i prosjektering og industriell tankegang. Nå bør vi lære av dem, mener han.

 

For alene

– Vi har bedrifter og miljøer i Norge som har forstått dette. Men forsøkene har blitt for isolerte. Skal vi få en god skog, må trærne vokse jamnt. Om det bare er enkelte høye trær, blåser de lett over ende.

Vi har et fortrinn i en motivert og faglig dyktig byggenæring. Om vi fokuserer på nedbygging av monopoler, satser på innovasjon og nettverk horisontalt og vertikalt i næringskjeden, tror jeg ikke seksjoner fra utlandet har noen stor framtid i Norge.

 

Forhindre diskriminering

– Kan vi sikre at norske bedrifter ikke diskrimineres i rammebetingelsene, blir det opp til oss selv å vinne kampen om framtidas byggeoppdrag, konkluderer Skog.

Les også: Mener Skog undervurderer konkurransen i markedet

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *