Det var det klar stemning for da Byggmesterforbundets formannskonferanse diskuterte NHO-kontingent og -medlemskap i Mo i Rana i dag. På bakgrunn av debatten i dag, varsler styret at de forbereder en sak om dette på landsmøtet til våren.
Økte for de minste
Spørsmålet om gjensidig medlemskap mellom Byggmesterforbundet og NHO kom opp fordi NHO i sommer vedtok å øke kontingenten med 1.000 kroner for de aller minste medlemsbedriftene. Byggmesterforbundets ledelse hevdet allerede på NHOs generalforsamling at dette kan gjøre deres vervearbeid vanskeligere.
Små og knapt arbeidsgivere
Mange tok ordet i saken på formannskonferansen i dag, og de fleste mente at bedriftene med inntil én ansatt lærling, burde slippe å være NHO-medlem. NHO hadde en slik ordning for noen år siden.
Flere av debattantene argumenterte med at de aktuelle bedriftene er så små, og i en etableringsfase der hver eneste krone blir snudd.
Det ble dessuten påpekt at byggmestre som er i ferd med å starte bedrift, kan føle tilhørighet med Byggmesterforbundet for det fagliges skyld, men ofte kan regne seg mer som arbeidstakere enn arbeidsgivere, og derfor vil ha liten lyst til å organisere seg i NHO.
NHO er kjekk å ha
Det var likevel ingen som mente at NHO-medlemskapet i seg selv er noe å diskutere. Styreleder Kjell Skog listet opp tre gode grunner for medlemskap i NHO, og fikk støtte i debatten for det:
NHO er arbeidstakerorganisasjonenes motpart i lønns- og tariffspørsmål, og dette har betydning for hele lønnsdannelsen. Organisasjonen er også en sterk motpart til offentlige myndigheter, og dermed en god støtte for bedrifter som må forholde seg til kommuner, fylker og staten som oppdragsgivere. NHO er dessuten en viktig samarbeidspartner for bedriftene når det gjelder næringspolitikk og rammevilkår.
Les også: Protesterer mot økt NHO-kontingent
Byggmesterforbundet vil øke lokal aktivitet
En kommentar til “Vil la de minste slippe NHO-medlemskap”
Jeg er dessverre redd for at en interesseorganisasjon som har medlemskontigenten og regler for medlemsskap og intern organiseringen som sine viktigste saker år etter år, har lite å kjempe for og begynner å bli utgått på dato.