Byggmesteren

: Kristin Halvorsen kunngjorde for John G. Bernander og NHOs fagopplæringskonferanse at yrkesfagutdanningen skal reformeres.

Leder: Forsinket alarm om Kunnskapsløftet

Om Kunnskapsløftets svakheter var kjent allerede i 2006, kan ikke forbedringene vente.

Av: Per Bjørn Lotherington

Torsdag 12. januar sendte kunnskapsminister Kristin Halvorsen ut en alarm om Kunnskapsløftet:
– Det er behov for å slå alarm. Hvis vi ikke greier å få en langt bedre gjennomføring av yrkesfagene, kan vi mangle 65.000 fagarbeidere innen 2013, sa hun i en pressemelding.
Alarmen kommer lovlig seint, vil de fleste som har med fagopplæringen mene. De har ropt varsku siden reformen ble forberedt og innført fra 2006.
Den kommer også svært mye seinere enn den faktisk kunne, om man skal tro kunnskapsministeren i et avisintervju samme dag.

Regjeringen overtok reformen kunnskapsløftet fra sine forgjengere. Og allerede den gangen, før den ble innført, så de at det var noe som ikke var bra i forhold til yrkesfagene, men de valgte å sette reformen i gang fordi forberedelsene var kommet så langt, sier hun til Aftenposten.
Nå vil hun ta et skikkelig tak i problemene med fagutdanningen, og varsler en stortingsmelding. I 2013.
Det vil si at man i minst sju år har visst om reformens svakheter før det blir mulig å få gjort noe med dem.

Hvor mange tusen elever blir det dermed som har fått unødvendige startvansker i utdanningen sin? Hvor mange tusen lærere, instruktører, kolleger og bedriftsledere har måttet slite unødvendig mens regjeringen har latt være å ta tak i disse problemene?
Kunnskapsministerens utsagn i avisintervjuet setter også forgjengeren hennes i et dårlig lys. Hun sier jo indirekte at Øystein Djupedal løy da han som utdanningsminister og den som fikk ansvaret for å innføre Kunnskapsløftet, hardnakket hevdet at reformen virkelig ville leve opp til navnet sitt. I et intervju med Byggmesteren i mars 2006 sa han at den skulle bidra til mer interesserte elever og redusere frafallet.
I intervjuet spurte vi ham om nivåfall, og om mer teori og mindre praksis som bransjen var bekymret for med reformen.
Han hadde mange muligheter til å si noe om det Halvorsen sier regjeringen allerede den gang visste om reformens stemoderlige behandling av yrkesfagene.

Men han sa ingenting, og gjorde ingenting.  Det har heller ikke etterkommerne hans gjort. Handlingslammelsen har unge under utdanning fått lide for.
La oss derfor håpe at den siste innrømmelsen om kunnskapsløftets svakheter, legger godt til rette for forbedringer i den utskjelte reformen. Byggmesterforbundets forslag, som blant annet legger vekt på mer tid til praktisk læring, er blant forbedringsforslagene som kunnskapsministeren nå bør slå dørene opp for. Det vil være til glede for de mange framtidige yrkesutøverne vi trenger, og for alle i byggenæringen som er opptatt av fagutdanning.

Per Bjørn Lotherington
Ansvarlig redaktør i Byggmesteren

Artikkelen er leder i Byggmesteren nr 1/2-12.

Les også: Endelig endring av yrkesfag?
Med kunnskapsløftet: Skole uten læring?

27. januar 2012, 09:58