Byggmesteren

Det var knapt egnet til å overraske, men likevel skuffende da også flertallet i kommunalkomiteen på Stortinget viste seg så sterke i trua på at uavhengig kontroll skal få bukt med de mange byggfeil og byggskader.
Dette kommer tydelig fram av innstillingen om byggesaksdelen av plan- og bygningsloven som komiteen la fram i slutten av februar.
Bare et mindretall av Høyre og Fremskrittspartiet i kommunalkomiteen ville be om en ny plan- og bygningslov som i stedet for uavhengig kontroll blir basert på revisjonskontroll av virksomhetenes internkontroll og kompetanse.
Nå kan det selvsagt gå så godt som Byggenæringens Landsforening sier i sin første uttalelse om innstillingen, at «den uavhengige kontrollen er til å leve med». Den skal ikke nødvendigvis bli gjennomført på alle typer bygg og prosjekter, men begrenses etter omfang og type byggeprosjekter og firmaer som driver disse.
En viktig innvending mot denne kontrollformen gjelder kostnadene, en annen kapasiteten til å gjennomføre den.
Det er for lettvint når kommunalministeren bagatelliserer spørsmålet om kostnadene ved å peke på at «kostnaden ved kontroll vil være liten i forhold til byggekostnadene for øvrig».
Dette blir riktignok ikke den største utgiftsposten for en familie som vil bygge hus, men den blir som en av mange små bekker som til sammen blir den elva av kostnader de må regne med.

Kommunalministerens uttalelse er derfor dårlig i samsvar med den oppmerksomhet departementet tidligere har rettet mot byggekostnadene.
Den andre utfordringen i forhold til den uavhengige kontrollen, er hvem som er tiltenkt oppgaven. Den vil være svært kapasitetskrevende, påpekte Byggenæringens Landsforening i forarbeidet til loven.
Rådgivende ingeniørers forening (RIF) som vel må regne med å ha jobb her for mange av sine medlemmer, hilser svært forutsigbart ordningen velkommen.

Vi er spent på om foreningen også har funnet grensegangen mellom habilitet og inhabilitet i forhold til medlemmenes ulike oppdragstyper. Rådgivende og prosjekterende firmaer kan vel ikke regne med at de den ene dagen bereder grunnen for et prosjekt og den neste bidrar med tredjeparts kontroll av det samme eller andre prosjekter for det samme firmaet?
Denne kontrollen kan også bli interessant som forretningsområde for byggmestre. selvsagt vil også de få et habilitetsproblem i forhold til kolleger og deres prosjekter som de kan bli bedt om å utføre uavhengig kontroll med.

Slik vil det sikkert være for flere yrkesgrupper. Vi er et lite land, og kan fort erfare at «alle kjenner alle» blir et alvorlig hinder for uavhengigheten i denne kontrollen.

Per Bjørn Lotherington,
Ansvarlig redaktør i Byggmesteren.

Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr 4-09.

23. mars 2009, 10:12